Siste reis for Ivar Medaas

Artikkelen er over 14 år gammel

Meland Kyrkje var nær fullsatt da Ivar Medaas la ut på sin siste reis. Familie, venner og kollegaer tok farvel i en gripende seremoni.

DEL

Ivar Medaas døde 7. januar, 66 år gammel. I går ble han bisatt til sang, taler og varm omtanke. Alle ville hedre den store strilekunstneren – men mest talende var nok de siste ordene fra konen Kari og barna Nils, Yngvill og Heidi.

– Det er rart å stå her. Jeg savner ham, sa Nils og mintes en far som for alle andre var artisten Ivar Medaas, men som for ham var pappa.

– Jeg husker det hverdagslige. Pappa elsket å fyre med ved. Det knakte i kledningen. De siste årene var det sikkert 50 varmegrader i huset når jeg kom på besøk. Varmen slo i mot, som å være i Syden. Der satt han i rullestolen, vi drakk kaffe, pratet om sport, de små nære ting.

– Det er rart at det er forbi nå. Det er en tung stund. For nå er det endelig. Men jeg vet at pappa var stolt av oss barna, selv om vi ikke snakket nynorsk, sa Nils.

SYKDOM

Søsteren Yngvill fulgte opp denne tråden i sin tale.

– Dette er veldig uvirkelig, selv om vi for en stund siden fikk vite at pappa nok gikk mot slutten, at vi måtte forberede oss på at han skulle dø. Men det går jo ikke an å forberede seg på å miste en far eller mor, sa hun.

Yngvill gikk også inn på den store forandringen som skjedde med familien etter at Ivar fikk slag i 1995.

– Det påvirket oss alle. Plutselig fikk pappa mer tid. Han trengte oss på en annen måte – ville snakke, ha mer tid til oss. Det var noe nytt. Og uvant. Jeg lurte i begynnelsen på om det var riktig. For da vi var mindre var pappa mye på reise, og mamma var den som pratet.

– Pappa var et veldig positivt og snilt menneske, som ikke snakket negativt om andre. Men kronen på verket var nok at han fikk ja fra mamma. Det var det største som skjedde i livet hans. Hun holdt ham i hånden ut av kirken for 44 år siden. Og hun holdt ham i hånden da pappa gikk bort for en uke siden, sa Yngvill i sin svært personlige tale.

Den tredje i søskenflokken, Heidi, tok farvel med et selvskrevet dikt som hun selv leste i kirken.

Totto Osvold sendte en siste hilsen fra NRK.

– NRK har uendelig mye å takke Ivar for. Hans livlige, spøkende og varme humør smittet over på oss alle. Ivar skapte fest for oss alle i hverdagen. Han gjorde også strilen akseptert og respektert over det ganske land.

– Personlig så husker jeg godt da vi kappspiste verdens beste vafler hjemme i Alversund, vafler som moren Jenny hadde laget. Jeg fikk også æren av å lede Medaas-prisen i mange år. Men det største minnet er nok da vi satt sammen på dekket på «Oster» på vei inn Vågen, og 20 000 bergensere sto rundt og sang «Dar kjem dampen», sa en rørt Osvold.

DAMPEN

Prest Åge Palmesen tok for seg det fargerike livet til Ivar og Kari. Og fortalte om kunstneren, musikeren og humoristen «som var stand up komiker før noen visste om det».

– Ivar var strilen par excellence. Han skapte glede hos alle som fikk møte ham. Ivar hadde en velutviklet selvironi. Og han satte Vestlandet og strilen på kulturkartet, ikke minst da han gjorde «Dar kjem dampen» til allemannseie.

– Men bak hver vellykket mann står det en sterk kvinne. Kari støttet alltid opp. Og de sto sammen i gode og onde dager. For selv om Ivar var preget av sykdom de siste årene, så var den gode replikken aldri langt unna.

– «Dar kjem dampen» handler om den siste reis – for en båt. Nå har Ivar selv lagt ut på sin siste reis, trossen er kastet, vi lyser fred over hans minne, avsluttet Palmesen.

«Dar gjekk dampen, gamle dampen. Far or triskona, far stilt! Dar gjekk dampen, gamle dampen. Å detta var syrgjele ilt».

Slik slutter hans mest kjent sang, med en tekst skrevet av døveprest Ragnvald Hammer. Den fikk prege programmet både i kirken og ved minnestunden i Nordhordlandshallen like etter bisettelsen.

Kunstnere, venner, familien og offentlige gjester tok der farvel med Ivar over en god tallerken med kjøttsuppe, mye sang og musikk, og mange fine hilsener.

Artikkeltags