Terningkast 5: Skrekkelig moro

Tor Halvor Halvorsen som Seymour og den kjøttetende planten sørger for noen skrekkelig morsomme øyeblikk i «Little Shop of Horrors».

Tor Halvor Halvorsen som Seymour og den kjøttetende planten sørger for noen skrekkelig morsomme øyeblikk i «Little Shop of Horrors». Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Krabatene har begått en rå og morsom «Little Shop of Horrors» med skikkelig trøkk.

DEL

Irene Ahnéll drømte om å sette opp skrekkomedien «Little Shop of Horrors». Da ingen andre gjorde det, samlet hun skuespillere og sangere og satte i gang selv. Heldigvis. For ellers hadde kanskje ikke bergenspublikummet fått denne sprø kraftpakken av en forestilling, på bergensk, med André Søftelands morderiske sang som prikken over i-en.

Tor Halvor Halvorsen har tatt steget opp fra skurk i «Kaptein Knurr» til rollen som nerden Seymour i Mushniks blomsterbutikk. Han er forelsket i kollegaen Audrey, spilt av Irene Ahnéll, som dessverre har en voldelig kjæreste. En dag begynner den merkelige planten hans å snakke, og lover å oppfylle ønskene hans i bytte mot ferskt blod. Seymour liker oppmerksomheten han får med den særegne planten, og lar seg overtale. Men Audrey 2, som han kaller den, blir stadig mer krevende.

Søfteland imponerer

«Little Shop of Horrors» er rockemusikalen basert på en 1960-tallsfilm som ble Broadway-suksess og filmkomedie. Og musikalens ironi treffer godt også i dag, der de fleste gjerne lar seg friste av 15 minutter med berømmelse. Å selge sjelen sin til djevelen går visst ikke av moten. Ikke minst har musikken tålt tidens tann, med det 1960-tallsrocka åpningsnummeret «Slummen» («Skid Row»), vakre og naive ballader som «En fremtid som er grønn» («Somewhere That's Green») og rå «Fôr meg!» («Feed me!») som høydepunkter.

«Hellemyrsfolket»s André Søfteland låner stemme til den stadig voksende kjøttetende planten, og han gir den en kraft og snert som imponerer. Trioen Myrna Braza, Lykke Kristine Moen og Hilde Alvær Hagesæter synger oss gjennom historien med glans. Og Tor Halvor Halvorsen får vise at han har mer innabords enn enkle pirater, selv om Seymour også er en karikatur. Han gir nerden et forsagt uttrykk med store øyne bak brillene, mestrer sangen og står for noen skrekkelig morsomme øyeblikk i tospann med den djevelske planten.

Rå planter

«Kaptein Knurr»-heksen Irene Ahnéll glir rett inn i rollen som den naive blondinen Audrey, som om hun ikke har drømt om annet enn ferdighus, brødristere og snille menn. Hun fyrer på med tørrvittige replikker innimellom lengtende sang. Morten Grøtnes gjør også et uutslettelig inntrykk som macho og sadistisk tannlege med egen lystgass. Og Harald Ottesen Nødtvedt gir Tor Halvor motstand som gretne og sleipe Mushnik.

Regissør Tore Christian Sævold sørger for at timingen sitter. Det eneste lille minuset er at skuespillerne en del ganger synger mer mot salen enn mot hverandre, noe som ser litt stivt ut. Men det blir småplukk i den store helheten.

Marte Synnevågs kjøttetende planter blir råere og råere jo lenger ut i «Little Shop of Horrors» vi kommer, selv om vi ikke snakker Hollywood-effekter. Historien er jo «cheesy». Og den dype scenen med svingbar blomsterbutikk gir følelsen av å være flue på veggen.

Irene Ahnélls Krabatene feirer 20-årsjubileum med et kjempeløft, og det er moro å se at de lykkes med galskapen. Proffe «Little Shop of Horrors» anbefales alle med sans for litt humor og skrekk i hverdagen.

Artikkeltags