Terningkast 5: Skuffet og sint Bruce

Bruce Springsteen slipper sitt nye album «Wrecking Ball» i dag.

Bruce Springsteen slipper sitt nye album «Wrecking Ball» i dag. Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Det er sjelden helt svart i Bruce Springsteens Amerika. Men det er få lysglimt i håpet og drømmenes land.

DEL

Forgjengeren fra 2009, «Working on a Dream», var preget av optimismen som Barack Obama tok med seg inn i Det hvite hus. Det er definitivt en mørkere reise Bruce Springsteen legger ut på når han beskriver dagens realiteter i sitt hjemland, og sammenligner dem med den amerikanske drømmen om frihet og likeverd. For alle.

Åpningslåten «We Take Care of Our Own» stiller spørsmålet om Amerika virkelig tar vare på sitt folk. «Easy Money» har en tekst som harselerer fandenivoldsk med pengefolkene i Wall Street, noe den lystige melodien og allsangen understreker. «Shackled and Drawn» og «Jack of All Trades» er Woody Guthrie-inspirerte sanger om at det er vanlige folk som blir rammet hardest i krisetider.

Platen snur fra håpløshet og fortvilelse til en tro på forandring etter de seks første låtene, som når sitt svarteste punkt med «This Depression».

«Rocky Ground», kanskje albumets sterkeste sang, bringer håp, trøst og en slags fremtidstro med sine bibelske overtoner, gospelkor og et arrangement som inkluderer en rap av Michelle Moore, samt en sår Springsteen som skriker ut sin vrede.

Det svinger seg ytterligere opp på albumets nest siste låt, «Land Of Hope And Dreams», som også er en gospelinspirert sang der Springsteen låner av Curtis Mayfields klassiker, «People Get Ready». Spørsmålet er om toget til himmelriket er det vi har å trøste oss med? Eller om sangens budskap er at amerikanerne må stå sammen i troen på et bedre samfunn.

Men før denne togreisen har altså Springsteen gått til angrep på griske bankfolk og andre finansspekulanter som var med på å sende USA, og Europa, inn i den dypeste økonomiske krisen siden 1930-tallet.

En av Springsteens store helter sang ut mot urettferdigheten sist gang Amerika var lammet av arbeidsledighet, nød og fattigdom. Hyllesten til Woody Guthrie og hans nære venn, Pete Seeger, foreviget i «Seeger Sessions» (2006), lever også videre på «Wrecking Ball». Flere av musikerne fra den gang er med her, i tillegg til en liten, hard kjerne fra The E Street Band bestående av Steven Van Zandt, Max Weinberg og Patti Scialfa, i tillegg til avdøde Clarence Clemons saksofon på to av låtene.

Det gir en samling låter, tøft produsert av Ron Aniello og sjefen sjøl, som får næring av røttene i amerikansk musikkhistorie til å kaste skygge – og lys – over dagens USA.

Låter: «Rocky Ground», «Land of Hope and Dreams».

Artikkeltags