Hun har nå gitt ut sin første bok i romanserien, «Fyrstikkpiken». Her møter en på 17 år gamle Malene fra Vika som tvinges til å ta et utenkelig valg. Forfatteren mener at serieromanen som sjanger også er i ferd med å bli stueren, slik krimsjangeren nå har blitt. Hennes første bok i serien har et opplag på hele 188.000 bøker.

– «Fyrstikkpiken» er ikke utpreget bondeliv. Det er mye krim i «Fyrstikkpiken» med harde bud og drap, avslører hun.

– DET VIKTIGSTE ER AT EN LESER

Yndestad hadde ingen planer om å skrive serieromaner. Men så kom tilbudet.

– Jeg fikk et tilbud fra Aller Forlag om jeg ville utvikle en serieroman for dem. Jeg hadde aldri kommet på det selv, ikke at jeg har noe imot det, sier forfatteren.

Den tidligere BA-journalisten jobber nå fulltid som forfatter og har gitt ut bøkene «Jentene fra Balletten» og «Gapestokk – alt har en pris» hvor en møter på BA-journalisten Alice Bratt. Totalt planlegger hun å gi ut syv krimbøker om Alice, mens hun skriver parallelt på serieromanen «Fyrstikkpiken».

LES OGSÅ: KLAR MED KRIM NUMMER TO

– Det er lett å jobbe med begge to samtidig fordi det er så ulike bøker, forteller hun.

– Serieromaner har ikke hatt det beste ryktet. Tror du det kan ha konsekvenser for ditt andre forfatterskap?

– Jeg regner med at folk klarer å skille mellom krim og serie, og jeg er ikke den første krimforfatteren som også lager en serieroman. Anne B. Ragde har vunnet både Bragepris og skrevet serie. Andre skriver barnebøker eller tegneserier, ukebladnoveller eller annet. Slik sett skiller jeg meg ikke ut, sier Yndestad.

Hun poengterer at seriesjangeren er Norges mestselgende med en halv million lesere, både kvinner og menn.

– De kommer fra alle samfunnslag, og er ikke på noen måte et b-lag som fortjener å bli undervurdert. De som leser serier leser også krim, romaner eller for den slags skyld aviser. Det er ingen grunn til å stigmatisere denne gruppen ved å holde fast på gamle myter. Det viktigste er at folk leser, samme om det er tegneserier, prisbelønte romaner, krim eller serier, slår Yndestad fast.

MÅ IKKE STIGMATISERE LESERNE

Forfatteren påpeker at det ikke er mange år siden det var fordommer mot krimbøker.

– På samme måte som det er fordommer mot serieromaner, var det fordommer mot krimbøkene.

Hun har fått mye positive tilbakemeldinger på hennes første serieroman.

– Jeg har hørt fra folk som ikke vanligvis leser serieromaner, at de har blitt positivt overrasket. Det har strømmet på med abonnementer. Det går an å fortelle historier i mange format og i bokverden er det mange som leser både romanserier og krim. En må ikke stigmatisere leserne, sier Yndestad.

BRATT LÆRINGSKURVE

Monika innrømmer det har vært en bratt læringskurve å gå fra å være krimforfatter til å også bli serieromanforfatter.

– Det er gøy å prøve noe nytt. Dessuten er det mye hardt arbeid i serieromaner. All ære til de som kjører lange serier, roser hun.

Da Yndestad skulle levere førsteutkastet, oppdaget hun at det var noe helt annet å skrive serieromaner enn krimbøker.

– Redaktøren plukket boken min fra hverandre og gjorde det om til fem bøker. Jeg hadde ikke gitt leseren noen tid til å puste eller ta seg en kopp kaffe, sier hun, og ler.

Yndestad påpeker at hun er langt fra den eneste forfatteren som kombinerer romaner, krim eller ungdomsromaner med serier.

– Willy Ustad, Anne B. Ragde, Liv Alver og Natalie Normann er bare få av mange som har gjort det. Og når det er sagt, så synes jeg det er en fint ting å følge i fotsporene til Kjell Hallbing og Morgan Kane, legger hun til.

BAKGRUNN SOM JOURNALIST

Med en ny sjanger å forholde seg til, oppdaget hun at det var nye ting å lære seg.

– En må lære å tenke langsiktig med serieromaner. I krimbøker er det mange tråder som nøstes opp, og mange personer som går igjen. I romanserier er det lengre bøker. Her er det snakk om 55.000 ord per bok, og serieromaner kan jo fort bli 10-15 bøker med en handling som strekker seg over flere bøker. «Gapestokken» var på 110.000 ord. Forskjellen på serier og krim er at serier krever et høyt tempo med løpende deadliner. Slik sett har pressebakgrunnen vært en stor fordel, forklarer hun.

Forfatteren trives med flere bokprosjekter og opplever at bakgrunnen som journalist har hjulpet på i skriveprosessen.

– Jeg ville skrive, og det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Mange forfattere skriver i forskjellige sjangre. Som oftest går det i krim og barnebøker, jeg gikk for krim og serieromaner.