Terningkast 3: Solo-Morten i minus

Da Morten Harket annonserte en konkurranse på sin hjemmeside tidligere i år der fansen kunne plukke og stemme på en låt som a-ha ikke har spilt live siden comebacket i 2000 som han skulle spille på sin kommende turné falt valget på «Out of blue comes green». Den første muligheten til å høre den pluss «Out of my hands»-materiale og et knippe a-ha-klassikere live blir førstkommende mandag - i Krasnoyarsk i Sibir. 52-åringens femte soloalbum får terningkast 3 av BAs anmelder.

Da Morten Harket annonserte en konkurranse på sin hjemmeside tidligere i år der fansen kunne plukke og stemme på en låt som a-ha ikke har spilt live siden comebacket i 2000 som han skulle spille på sin kommende turné falt valget på «Out of blue comes green». Den første muligheten til å høre den pluss «Out of my hands»-materiale og et knippe a-ha-klassikere live blir førstkommende mandag - i Krasnoyarsk i Sibir. 52-åringens femte soloalbum får terningkast 3 av BAs anmelder. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Det er vanskelig å få øye på hvem soloartisten Morten Harket vil være i 2012.

DEL

Kunne han ikke ventet, blitt tverr og gammel og blitt halt ut fra glemselen om 15 år for en ny runde i manesjen? Dan Auerbachs produsentrolle for Dr. John er et søkt, men ferskt eksempel. Nå varmer Morten Harket seg på et musikalsk bål som snart slukner.

SISTEMANN UT
Av flere grunner kommer «Out of my hands» nå - spilloljen etter a-ha-avskjeden er fortsatt noenlunde varm i enkelte deler av verden. Og man skal også huske at Harket er sist ut med et post-a-ha-prosjekt. Magnes Apparatjik gav ut andrealbumet «Square peg in a round hole» i vinter. Paul lanserte bandet Weathervanes i fjor. Harket har imidlertid en helt annen inngang til sololivet nå.

Helt siden hans «Poetenes Evangelium» (1993) har soloprosjektene til a-ha-medlemmene markert et steilt skille fra moderbandet - med vekslende suksess. Harket legger seg nå atskillig tettere opp til a-ha-lyden. Hans siste solofremstøt, «Letters from Egypt» (2008), kan knapt regnes som en parantes og at han velger den synthbaserte retningen nå er forståelig. I tillegg er både Karl Oluf Wennerberg og Erik Ljunggren, som dannet en livsviktig bauta bak Paul, Morten og Magne både på «Foot of the mountain» og bandets to siste turneer, sentrale her. Da er «a-ha-kortet» lett å spille ut, samtidig som det er å pisse i buksen.

MANGLER ESSENSEN
Versjonen av Espen Linds «Scared of heights» er urkjedelig radioskreddersydd og trygg som en glisende familie rundt påskelammet. «Burn money burn» er Harkets engelske versjon av Kents «Kärleken vänter».

Kent slo aldri gjennom utenfor Skandinavia og det spørs om dette forsøket gjør at verden får øynene opp. Neppe. «When I reached the moon» er en totalrenovering av en gammel (og interessant) demo som har blitt et håpløst utdatert puslespill. Pet Shop Boys-skrevne «Listening» er ok voksenpop, men best er sofistikerte «Keep the sun away» fra troikaen David Sneddon, James Bauer-Mein and Julian Peake. Kollaborasjon «Just Believe It» bærer også bud om at solo-Harket kan ha et liv fremover.

«Out of my hands» mangler imidlertid essensen av det a-ha (etter 2000-comebacket) hele tiden jaget, men bare sporadisk lyktes med: å trigge tre seiglivede og forskrudde pophoders mål om å være vital lenge etter deres oppleste og vedtatte glansperiode (både kreativt og kommersielt). Harket stryker fansen medhårs og fôrer dem med veltygd materiale fra en sedvanlig gudebenådet røst. Det blir ikke veldig interessant.

Låter: «Keep the sun away», «Just believe it» og «Quit».

Artikkeltags