Terningkast 5

En liten time før konsertstart ble det annonsert på sosiale medier at fredagens konsert med Silja Sol  på Hulen ikke var utsolgt, og oppfordret folk til å trosse snøstormen og ta turen til visesangerens første store konsert i Bergen med fullt band.

Meldingen må ha nådd ut til mange, for allerede under oppvarmingen ved de Presno var det stinn brakke.

– Det er så kult å få spille på hjemmebane! Jeg blir helt overveldet! Dere er så mange og jeg er bare meg, sier hun ydmyk mellom to låter etter en myk åpning med låter som «Lurt» og «Tid».

Oppturer

Visesangeren har hatt mange oppturer de siste månedene. I oktober slapp hun det kritikerroste debutalbumet «På hjertet», og ble Spellemannpris-nominert i klassen årets visesanger. I slutten av januar havnet hun i Urørtfinalen med låten «Stemning» da hun vant duellen mot Aiming for Enrike. Låten har også vunnet tittelen «Årets bergenske låt» i Bergensavisen.

Det er derfor lite overraskende at det er under denne låten at publikum våkner til live og synger sårt med på refrenget:

Er det nokke stemning her?

Noen skriker for ordens skyld ut «Jaa!» underveis, for å bekrefte at stemningen er på topp.

Sterk låskriver

Tekstene til Silja Sol er kanskje hennes aller sterkeste kort. Hun byr på vakre metaforer og synger stort sett på rim, og selv om det ikke alltid treffer helt på spikeren har hun en stor dose sjarm som gjør at hun kan komme unna med det. Mange av låtene handler om kjærlighet, savn og lengsel, men hun tar oss også inn i et større tankeunivers hvor hun stiller store spørsmål.

Det er en gjennomgående behagelig stemning under konserten hvor det veksles mellom rolige låter hvor publikum er musestille, og mer tempofylte låter hvor også bandet får vise hva de er gode for.

Det tar aldri helt av, men det er tross alt viser og indiepop som spilles.

Henter seg inn igjen

Mot slutten av konserten er stemningen i ferd med å bli noe laber, men våkner igjen til live når hun annonserer at hun skal spille kveldens siste låter.

Hun avslutter med «Noe», hvor hun halvveis ut i låten setter fra seg gitaren og løper mot mikrofonen og synger for full hals. Hun har øyenkontakt med publikum, og man får være vitne til et vakkert og sårtbart øyeblikk på scenen.

Hun tar oss med helt ned og hele veien opp igjen, og det skal godt gjøres å ikke få gåsehud underveis.

Silja Sol viser seg fra sin aller beste side i det intime konsertlokale hvor hun kommuniserer godt med publikum. Bandet får også muligheten til å vise hva de er gode for når de kan utvide låtene live. De gjør det beste de kan med et begrenset antall låter, hvor de med fordel kunne hatt enda flere av samme kaliber som "Stemning". Det er uansett ingen tvil om at Silja Sol med band ikke skal undervurderes.

Hun synger at hun føler seg så liten, men sannheten er at hun er i ferd med å bli en stor stjerne.