Synger om heroin i Bergen

John Murry er brutalt ærlig på platen sin.

John Murry er brutalt ærlig på platen sin. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

John Murry tar med seg sanger om heroinmisbruk og nær-døden-opplevelser til Bergenfest.

DEL

– Det har virkelig vært en renselsesprosess for meg å skrive disse låtene på «The Graceless Age». Dette er meg, dette har jeg gjort. Men familien er ikke særlig glad for ærligheten. De mener at man ikke skal prate om slikt - om heroinmisbruk og trøbbel i ekteskapet, sier Murry til BA.

Den kritikerroste artisten fra Mississippi har aldri spilt i Norge før. Og han er flydd inn til to konserter - i Oslo og Bergen. Der står han på scenen i morgen, fredag.

STØTTE FRA BERGEN

– Jeg får nok betaling til at det lønner seg å gjøre disse to konsertene, men det er litt hull i hodet at jeg ikke drar videre på turné i Europa. Det blir uansett kult å spille i Bergen. Noen fyrer der som driver nettstedet Dust of Daylight har støttet opp om meg, også før «The Graceless Age» kom ut. Derfor skal jeg også gjøre en konsert for dem når jeg likevel er i byen. påpeker han på telefon fra hotellet i Oslo.

«The Graceless Age» har blitt hyllet av en samlet internasjonal musikkpresse. Men Murry påstår at han ikke har kapitalisert på skrytet.

– Å være kritikeryndling betyr null og niks. Jeg tjener ikke mer penger. Turneer er som regel underskuddsforetak. Jeg venter på avregning fra plateselskapet denne måneden, men tør ikke ha for store forventninger. Jeg har en åtte år gammel sønn, så businessen bør ta seg opp.

– Du kommer alene til Bergen?

– Ja. Alternerer mellom kassegitar og elgitar. Låtene er skrevet slik eller på piano, så det bør gå bra. Det blir nesten mer personlig, mener Murry.

SELVDESTRUKTIV

Han er stor fan av John Grant og Steve Earle som spilte på Bergefest torsdag. Han fikk også med seg at Nick Cave sto på scenen.

– Hvorfor er dere nordmenn så opptatt av karer som har en historie med å skyte heroin, spør han og ler.

– Jeg tror vi alle har brukt tekstene til å få kontroll på fortiden. Jeg tror også artister som oss bør skrive om ting som andre ikke tør adressere.

– Hadde du en dødslengsel?

– Tror ikke det, men historien min viser med all tydelighet at jeg trolig hadde det. Hvorfor skulle jeg ellers ta så mange gale valg? Jeg trodde at det å skyte heroin og være totalt selvdestruktiv var de eneste mulighetene. At jeg heller kunne skrive sanger om det eller gjøre noe så enkelt som å be min kone om tilgivelse, var ikke i hodet mitt engang. Heldigvis ble det en lykkelig slutt, sier Murry.

HELLER MUSEUM ENN HEROIN

Hans kanskje mest personlige låt er «Little Colored Balloons», som beskriver en heroinoverdose som holdt på å ta livet av ham.

– Det er fremdeles emosjonelt tøft å synge låten på konserter. Den tar meg tilbake til konkrete steder i livet mitt. Det er også sterkt å se publikums respons. Låten treffer noe i folk. Som betyr at jeg ikke er alene.

– Klarer du å styre unna alle fristelser nå?

– Jeg røyker litt marihuana. Det er alt. Jeg liker ikke alkohol. Har også folk rundt meg som skjønner hva det går i. Nå er jeg takknemlig for tiden jeg har. Istedenfor å lete etter herionlangere i nye byer, går jeg heller en tur på museum, hevder Murry.

ER BLITT SINTERE

Han holder på å skrive låter til et nytt album. Den vil få en annen tone.

– Jeg prøver å skrive om alle andre enn meg selv, om andre historier, men det er ikke så lett. Det blir nok et lysere album, ikke så mørk og destruktiv. Samtidig er tekstene mine litt sintere nå, som hos Steve Earle. Alt er ikke så bra i denne verdenen, sier Murry.

Artikkeltags