Thues nye liv

Artikkelen er over 4 år gammel

Trygve Thue trosser sykdomsplager og trives fortsatt best med musikk og teknikk.

DEL

Fra 1976 til 1999 drev han Bergen Lydstudio i Kong Oscarsgate 10. Så måtte han flytte i hui og hast før det gamle golvet begynte å gi etter.

– Alt utstyret ble kjørt opp hit. Kjelleren er fortsatt full. Men jeg fikk nå gjort klart et rom her nede og installert det meste. Jeg kaller det bare for «hobbykjelleren», smiler Trygve Thue.

64-åringen er blitt ufør. Stoffskiftesykdommen hypothereose plaget ham fælt i mange år, før han fikk medisiner som hjelper ham å fungere bedre i hverdagen.

– I tillegg har jeg tinnitus. Det er ikke et utslag av fortiden min som rockemusiker med gitarforsterkeren skrudd på fullt på scenen. Vi spilte egentlig ikke så høyt i Saft. Nei, det er heller et resultat av fintuning av utstyret i studio, der volumet ble for høyt, forteller han.

OPPVEKST I CHICAGO

Lidenskapen for musikk kom tidlig for Trygve Thue. Han bodde sin tre første år i Knøsesmuget på Klosteret før familien flyttet til Adolph Bergsvei på Landås.

– Mange fra Nordnes flyttet opp dit. De bygget over alt. Mine foreldre kjøpte et hus i gaten der. Der vokste vi opp, Ove og jeg, og en søster som kom til senere.

– Var det da Adolph Bergsvei fikk kallenavnet «Chicago», på grunn av mye bråk og spetakkel?

– Ja, jeg husker det navnet fra oppveksten. Det var en tøff tone i gaten. «Ska du ha en midt i kjisøget» hørte du stadig vekk. Men de hadde det vel mest i kjeften, når alt kom til alt.

– Likevel kunne det gå tøft for seg når vi spilte fotball i gaten. Så jeg valgte å trekke meg unna, og holdt meg med dem som var eldre. Jeg ville heller høre på musikk. Drømmen var å spille gitar.

Thue senior spilte trekkspill. Han ville at eldstegutten også skulle mestre det instrumentet.

– Avtalen var at hvis jeg lærte å spille trekkspill, så skulle far kjøpe gitar til meg. Jeg tok utfordringen, og han holdt sitt ord, ler Trygve Thue.

FOLKESKOLENS GUTTEKOR

De første monumentale musikkopplevelsene fikk han allerede som åtte-åring, i 1958.

– Jeg begynte i folkeskolens guttekor. Vi øvde i Christi Krybbe skole. Broderen var også med. Der traff vi Rolf Skogstrand, som vi senere spilte sammen med – blant annet i Saft.

Trygve Thue forteller om korverk, blant annet av Rolf Nyhus, som låt så inderlig fra strupene til unge bergensgutter. Så vakkert at hårene i nakken reiste seg på ham.

– Etter det handlet det egentlig mest om musikk. Trekkspill-lærer Håkon Hansen ville at jeg skulle spille etter noter, men han skjønte at jeg lærte sanger ved å høre dem først, og så spille dem.

Trygve Thue lærte seg noter etter hvert. Men låtene han hørte på radio og plater som ung gutt ble spilt etter gehør. Det falt lett for ham. 13 år gammel hadde han lært seg de første gitar-grepene.

NEITHER NOR

– Det var så mye tøff musikk på siste halvdel av 1960-tallet at vi måtte jo bare starte band. Det var flere forsøk, men Neither Nor var det vi lyktes best med. Herloff Bogen hadde en Fender Stratocaster fra 1963. Den fikk jeg kjøpe for 1200 kroner i 1966. Jeg tror han angrer fortsatt, ler Trygve Thue.

Lillebror Ove, ett år yngre enn Trygve, var venstrehendt. Men han måtte lære å spille gitar som om han var høyrehendt. Ingen enkel oppgave, men Ove hadde i tillegg en stemme som gjorde ham til vokalist og frontfigur.

– «Kassaen», Karsten Olsen, spilte trommer, mens Oddvar Rørtveit var bassist. Tom Harry Halvorsen spilte orgel. Han ble med videre i Saft, noen år senere – i likhet med Rolf Skogstrand, som overtok bassen i ungdomsbandet da Oddvar Rørtveit sluttet.

Neither Nor spilte på striledanser og i byens ungdomsklubber. De reiste helt til Oslo for et par spillejobber der.

– Så skulle «Kassaen» flytte. Vi trengte en ny trommis, og vi visste hvem vi ville ha. Problemet var at Magne Lunde spilte i en av bandene vi konkurrerte mot – nemlig Human Beings. Vi hadde hemmelig møter med Magne, og klarte å overtale ham, flirer Trygve Thue.

PEOPLE IN MOTION

Året var 1970. Saft var en realitet. Gjengen var lei av å spille coverversjoner av Hendrix, Cream og alle de andre. Ove Thue begynte å lage egne sanger.

– Det skal broderen ha. Han hadde mange gode ideer. Så bidro vi andre med vårt.

– Hvor og hvordan oppsto egentlig Safts store hit, «People In Motion»?

– På gutterommet hjemme. Ove'n kom løpende ned med en sang han jobbet med. Jeg fant en kam, tok matpapir rundt og blåste «Za, tza, tza ...». Litt fuzzboks på Stratocasterens tynne lyd og dermed falt det meste på plass.

Rockehistorien har flere eksempler på band der to brødre er involvert. Det har ofte endt i krangel og elendighet. Tenk bare på Mark og David Knopfler i Dire Straits. Eller brødrene Noel og Liam Gallagher i Oasis. For ikke å snakke om John og Tom Fogerty i Creedence Clearwater Revival.

– Vi to? Nei, det har gått bra det. Vi spilte sammen i Neither Nor, Saft i to versjoner – samt Brødrene Thues Danseensemble etter det. Jeg er nok mer genuint opptatt av musikk enn ham. Ove har jo gjort mye forskjellig. Så har han vært opptatt av «foppal», og det er ikke jeg – selv om jeg bor like ved Stadion.

«HÅR» PÅ DNS

Tidlig 70-tall var en travel tid for Trygve Thue. Den første versjonen av Saft, Trygve og Ove Thue, Rolf Skogstrand, Tom Harry Halvorsen og Magne Lunde, holdt det gående til slutten av 1972. Da var Lunde reist til Århus for å studere slagverk på Musikkonservatoriet. Halvorsen og Skogstrand sluttet også.

– Vi hadde bak oss noen få hektiske år. Sommeren 1970, like etter at vi begynte, spilte Saft i Nygårdsparken. Dette var jo midt i hippietiden og Den Nationale Scene ville sette opp den norske versjonen av musikalen «Hair». Hele Saft ble med i produksjonen. Ove og Rolf var på scenen. Vi tre andre satt i orkestergraven.

– Men du spilte ikke gitar?

– Nei, jeg måtte lære meg å spille bass. Terje Rypdal var nemlig gitarist. Det var først meningen at Inger Lise Rypdal, konen hans, skulle ha en av hovedrollene. Men så ble hun gravid. Terje valgte likevel å bli med og de leide en leilighet i Fyllingsdalen, husker jeg.

– Vi spilte 93 forestillinger. Det var sikkert like mange nachspiel, humrer han.

– Så gikk det slag i slag. Jeg vekslet mellom Saft og Hole In The Wall, der Erik Moll og Rune Walle var sentrale. Det var spilling tidlig og sent. Jeg bodde en periode i Oslo og reiste konstant i seks år, fra 1970 til 1976 Det var to versjoner av Saft, Hole In The Wall og Brødrene Thues Danseensemble.

– Da var jeg lei av å være på veien. Så jeg startet Bergen Lydstudio i Kong Oscarsgate 10. De neste seks årene jobbet jeg bare med det.

HIPPIEFEST

Med seg i studio hadde han bagasjen full av musikalske erfaringer. Fra striledanser der de jevnlig ble truet med juling fordi de var fra by'n og ble mistenkt for å ville stjele damene til karene på strilelandet – til hippiefesten i Holmenkollen i 1973, kalt «Ragnarock», der Saft spilte foran 50 000.

– Jeg hadde vært med på Jan Eggums debutplate, som ble spilt inn i Oslo. Da han var klar med oppfølgeren, mente plateselskapet at han kunne spille den inn hos meg i Bergen. Senere kom Ole Paus, Bjørn Eidsvåg og flere andre til Bergen for å lage plater her.

– Så begynte du å spille ute igjen?

– Det var flere som maste. Ole Paus ville ha meg med på turné. Tor Endresen var ivrig og ville spille med meg. Gustav Lorentzen jobbet jeg mye med. Sigma Studio ble også etablert tidlig på 1980-tallet, så det var flere alternativer her for dem som ville spille inn plater.

200 INNSPILLINGER

På tampen av 1980-tallet ble Trygve Thue hyret inn til Rune Larsens TV-serie, Lollipop. Der var han kapellmesteren som arrangerte sanger, i tillegg til å spille gitar og bidra med vokalharmonier. Lollipop ble en kjempesuksess. Det ble plater og turneer.

– Jeg holdt studioet i Kong Oscarsgate gående til 1999. Da begynte golvet å sige i det gamle huset. Jeg måtte ta med alt utstyret.

Hjemme i kjelleren fortsatte han med plateproduksjon, om enn i mindre målestokk. Totalt har Trygve Thue vært involvert i rundt 200 plateinnspillinger. Rik ble han aldri, men det har stort sett gått greit.

– Jeg har vært heldig og fått drevet med det som står mitt hjerte nærmest. Både musikken og de tekniske mulighetene som finnes i studio er det jeg liker best å utforske. Jeg opplever det fortsatt som svært meningsfylt, slår han fast.

HELSEPROBLEMER

De siste årene har tinnitus, samt lavt stoffskifte, en hormonell ubalanse kjent som hypothereose, plaget Trygve Thue.

– På det verste var det også en kognitiv svikt. Noen trodde kanskje at det var en tidlig demens, den gang, sier han.

Han har vært uføretrygdet siden 2011. Men er nå mer optimistisk på egne vegne.

– Tinnitus gjør at jeg har en tone susende i øret hele tiden. Men jeg har lært meg å leve med det. Når det gjelder hypothereose, så fikk jeg endelig medisiner som fungerer bra for meg. Tidligere orket jeg nesten ingenting. Nå kan jeg ta meg en tur på fjellet. Livskvaliteten er kommet tilbake. Heldigvis.

– Når du tenker tilbake på alt du har vært med på i norsk musikkliv, hva konkluderer du med da?

– At jeg har klart å holde min sti ren. Jeg kan stå inne for det jeg har gjort. Jeg visste helt fra jeg var ung at det var musikken som var min lidenskap og interesse. Det har jeg klart å holde fast ved, hele tiden.

– I tillegg er jeg jo svært teknisk interessert. Det har kommet godt med i alle årene jeg har drevet mitt eget studio. Utviklingen har vært enorm. Det tekniske utstyret i dag er noe helt annet enn det jeg begynte med.

– Men jeg ble aldri skremt av det. Det har bare vært moro, og utfordrende å få være med på, sier Trygve Thue.

Artikkeltags