Tror Reksten-dokumentaren kan være ubehagelig for noen

Hilmar Reksten var Nordnesgutten som ble skipsreder og kulturmesen, men som også snøt staten for skatt ved å bygge opp en formue i utlandet.

Hilmar Reksten var Nordnesgutten som ble skipsreder og kulturmesen, men som også snøt staten for skatt ved å bygge opp en formue i utlandet. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

– Vi er ikke ute etter å henge ut Reksten, men heller ikke interessert i å frikjenne ham, sier regissør Lars Skorpen.

DEL

I seks år har regissør Lars Skorpen jobbet med dokumentaren om Hilmar Reksten, «Keiseren», som har premiere på BIFF lørdag. Den stiller spørsmålet om hvordan en av verdens største skipsredere kunne bli Norges største skurk.

– Jeg tror vi har laget en ganske balansert film, sier Lars Skorpen.

Det har tatt tid å finansiere den historiske dokumentaren.

– Det er ikke et tema som umiddelbart handler om Norge i 2014. Jeg synes jo det gjør det, måten å drive bedrifter på og casino-kapitalismen har en relevans. Men filmen har ingen direkte tilknytning til vår tid, det er kanskje derfor den har tatt tid å finansiere, tror Skorpen.

– Det er ikke fordi noen ikke vil ha en dokumentar om Reksten?

– Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke den er politisk farlig for noen. Den kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig.

«STA»

Regissøren har vært fascinert av Rekstens mangefasetterte karakter. «Jeg er veldig utålmodig og aggressiv og av og til sta og kommanderende, men jeg mener det ikke, det er med hjertelag hele tiden», sa skipsrederen selv til NRK.

– Reksten var veldig godt likt av de som jobbet for ham, og av sjømenn. Men det var mye hurlumhei i familien, Reksten var en ganske stridig mann i sin forretningsførsel, og det oppsto ganske mange konflikter rundt ham, påpeker Skorpen.

Han har skrevet manus sammen med Hans Mjelva, og intervjuet Rekstens datter Astrid og høyesterettsadvokat Jens Christian Thune. De bruker også NRKs TV-intervju med Reksten fra 1975 og dagbøkene hans.

– LITT GAL

Astrid Reksten ble i likhet med de andre fire barna forlatt av faren i krigsårene. I filmen forteller hun hvor redde de var. Reksten dro til England og USA, mens barna ble tatt vare på av husholdersken. Senere ble både Rolf og Audun Reksten presset ut av familiefirmaet av den egenrådige faren. Astrids forhold til Reksten var også konfliktfylt. Det var Astrid som sendte brevet fra stemoren som avslørte Rekstens utenlandsformue, videre til skatteetaten i Norge. «Jeg var vel litt gal», sier hun.

– Astrid var veldig åpenhjertig mot oss. Jeg synes hun var veldig modig også, ikke alt hun sier er 100 prosent flatterende for henne selv, mener filmskaperen.

Dokumentaren minner om at andre skipsredere som Thomas Olsen og Øivind Lorentzen ikke ble tatt for å skaffe seg fortjeneste på skip utenfor Nortraship, som styrte den norske handelsflåten under krigen. «Oppkomlingen» Reksten ble hengt ut som krigsprofitør.

– Reksten var absolutt skyldig, men det at andre skipsredere gjorde det samme uten at det fikk oppmerksomhet, det sved, påpeker Skorpen. Det er også en god del rederhistorie i «Keiseren».

– De var på en måte et adelskap i Norge, sier regissøren. Rederne var i lang tid nasjonens økonomiske ryggrad.

VILLE SLÅSS

Lars Skorpen tegner et bilde av Hilmar Reksten som en beinhard og sjenerøs mann som tok mange sjanser. «Jeg var nødt til å gamble», som rederen selv hevder overfor NRK. Reksten kopierte også andre rederes veldedighet.

– Det er nok gjennomgående at Reksten ønsket å bli sett på som en mesen, som var norsk og ikke flagget ut. Å komme tilbake til Norge i 1945 og ha en stygg flekk på skjorten – jeg tror det går an å forklare ganske mye gjennom det. Slik ville Reksten virkelig ikke være, sier regissøren.

Han mener konflikten med Aker også sier litt om Reksten. Han ville ikke betale for avbestilte gigantskip i en nedgangstid.

– Han ville heller slåss. I neste omgang åpnet det for å slå rederiet konkurs og jakten på konkursboet, sier Lars Skorpen.

Høyesterettsadvokat Thune bemerker at det var utrolig at skatte- og valutasvindeltiltalte Reksten ble frifunnet på de viktigste punktene. Etter Rekstens død ble en del av den skjulte utenlandsformuen avdekket.

Artikkeltags