Liv Tandervold Eriksen deltok på Høstutstillingen med en tre meter lang tegning. I Krypten på Hordaland Kunstsenter har tegningene hennes fått plass på rå vegger.
– Jeg liker at det er litt grovt og ikke så veletablert, sier kunstneren.
Så er hun også inspirert av ungdomskultur.
– Det er språket i samtiden jeg er opptatt av. Det er ofte ungdom som tilknytter seg det mest, som graffiti, tegneserier og platecover, forteller Tandervold Eriksen.
– Jeg har tegnet i tre år, og har opparbeidet meg et slags bibliotek av forskjellige elementer fra tegneserier, plakater og graffiti som til slutt har blitt et eget språk.
– Ungdomskultur har blitt sett på som lavkultur, men du trekker den inn i kunsten?
– Jeg føler at ungdom setter veldig pris på det. Før var jeg veldig politisk engasjert og opptatt av hvorfor de brukte det språket. Nå tenker jeg bare på det som elementer som jeg kan bruke til å lage historier.
– Er graffiti kunst?
– Det kan selvfølgelig være det. Men jeg ser absolutt problemet med å forgripe seg på privat område. Innad i miljøet tror jeg ikke det er så kult å tagge på privatboliger – uten at jeg kjenner det så godt. Jeg identifiserer meg kanskje mer med kulturen der.
Selv har hun tagget på tegningene sine. På historier om kropp og kjærlighet. En jente går igjen – men forandrer utseende fra tegning til tegning.
– Når du er tenåring og midt oppe i puberteten, kan du føle deg som et monster. Det har jeg tenkt litt på, sier Liv Tandervold Eriksen.
Tegningene hennes tar det på alvor i deformerte, speilede kropper.