Terningkast 4: Vanskelig ungdomshverdag på teatret

«Sjølvforakt» skildrer forelskelse, gruppepress, svik og vold. Sveinung Oppegård og Igor Necemer spiller Jonas og Benjamin.

«Sjølvforakt» skildrer forelskelse, gruppepress, svik og vold. Sveinung Oppegård og Igor Necemer spiller Jonas og Benjamin. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Hordaland Teater konfronterer ungdom med menn som kysser og slår.

DEL

Hordaland Teater har gjort et modig valg med stykket «Sjølvforakt», som vises på ungdomsskoler i Hordaland. Tema som mobbing, homofili og forelskelse tas opp på en naturlig måte i dialogen mellom to tenåringsgutter.

Åpningsscenen er hverdagslig, men likevel sterk: Benjamin skriver «Jonas er homo» på gulvet. Etterpå konfronterer han Jonas med det, og later som det er noen andre som har kalt ham homo. Det overraskende er Jonas’ reaksjon.

KAOS AV FØLELSER

Igor Necemer spiller ut Benjamins kaos av følelser. Og Sveinung Oppegård har en egen ro som gutten som har funnet ut at han er annerledes enn de andre.

Men dette er ikke et stykke om to kompiser. Benjamin har skjulte motiver. Fellesskapet i den macho guttegjengen frister, samtidig som han trekkes mot Jonas. Vil han være ærlig mot seg selv? «Sjølvforakt» tar en overraskende vri på festen der alt kan skje.

«De er dumme», kommenterer en av elevene på Erdal Ungdomsskole når guttene drikker og tøyser på scenen mellom tribunene. De forventede stønnene og hylene fra publikum kommer også når mann kysser mann. Men så blir det stille, når vondt blir vondere.

SPINKLE SKIKKELSER

Stykket signert det danske kompaniet Hils din mor tar ungdommene rett inn i situasjoner de selv kan oppleve. Det rusker opp i dem og krever at de gjør seg opp en mening om homofili, gruppepress og svik. Samtidig er det ingen tvil om hvem som er den sterke i «Sjølvforakt»: Det er Jonas, gutten som mener frykt får mennesker til å gjøre forferdelige ting.

Stykkets svakhet er at det ikke bruker så lang tid på å bygge opp karakterene Benjamin og Jonas. Det hadde truffet enda bedre om vi hadde kommet mer under huden på dem. Kroppsspråket i Anders Lundorphs regi er også veldig teatralsk til tider, som om spillet i en vennegjeng er blitt forstørret.

Men forestillingen inviterer absolutt til diskusjon. Ikke minst, den har en vond kjerne.

«Sjølvforakt» blir også vist i Bergen i februar.

Artikkeltags