Terningkast 4: Veums vonde reise fengsler

Gunnar Staalesen sender Varg Veum ut på en vond og selverkjennende reise som det er fengslende å være med på.

Gunnar Staalesen sender Varg Veum ut på en vond og selverkjennende reise som det er fengslende å være med på. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Gunnar Staalesens Varg Veum vekker ny interesse i sin desperate kamp for å unngå å bli barnepornodømt.

DEL

Varg Veum har vært ute og kjøre mang en gang tidligere. Men i krimromanen «Ingen er så trygg i fare» sender Gunnar Staalesen den aldrende privatetterforskeren helt til bunns, både personlig og i samfunnsmessig betydning. Det er nesten så en kan lure på om forfatteren er inspirert av musikalarbeidet med Amalie Skrams dystre «Hellemyrsfolket».

Etter at kjæresten Karin ble drept har Veum blitt rene alkoholikeren, og trøstet seg med de kvinner som måtte være tilgjengelige. Han vandrer «gjennom et Salvador Dalí-landskap, sett gjennom bunnen av en akevittflaske».

Pengemangel har tvunget den stadig berusede etterforskeren til å ta på seg saker han ellers ikke ville tatt i med ildtang. Og innsatsen er begredelig.

SLITER I FENGSEL

Da han blir arrestert for besittelse av barneporno får Veum en brutal oppvåkning på cellen. Nå er han «bergenser (59)», del av et barnepornonettverk. Hvordan skal han, som ikke har peiling på data, klare å renvaske seg? «Alle gode råd var dyre, og kontoen min hadde vært tom i årevis».

Etterforskeren begynner med å nøste i sine siste saker og utydelige minner fra netter med byens løse fugler. Stemmer det at «det fantes noen grenser, innvendig tatovert i hjertet mitt, og dem krysset jeg aldri»? Hva med blackouter? Det blir en desperat kamp for å unngå justismord.

MODIG

Gunnar Staalesen har mot nok til å sende sin aldrende privatetterforsker gjennom noe av det verste som kan skje et menneske. Det hadde vært lett å bryte sammen og overgi seg til angstanfallene når alle er overbevist om din skyld. Heldigvis for leseren velger Veum å kjempe. Han prøver å fortsette etterforskningen der han før ga opp. Og ganske raskt finner han flere datakyndige i forsikrings-, utroskaps- og utpressingssakene han hadde på bordet.

Forfatteren sprer mistanken på ganske mange personer. Det er flere tråder å følge, og Veum handler ofte før han har tenkt seg om. Samtidig er det troverdig at en mann som er så rystet innvendig har problemer med å tenke klart.

VOND REISE

Noen av dialogene er litt for forklarende og konstruerte. Men flere av fortellingene fra Bergens underverden er rystende, fra bordellet i Solheimsviken til pedofile foreldre. Staalesen tar deg fra Nygårdsparkens slitne rusmisbrukere til besteborgerne på Paradis, uten at det nødvendigvis står så mye bedre til der.

Intrigemessig lider krimromanen litt under at hovedpersonen er hardt presset og gjør en del unødvendige besøk, samtidig som ting gjenfortelles heller enn iscenesettes.

På den annen side blir Varg Veum selv et mysterium som bærer boken. Han har ikke mistet sin svarte humor, og legger ut på en vond og selverkjennende reise som det er fengslende å være med på.

Artikkeltags