Voldtekt og kongedrap i glemt sagaskatt

? Flatøybok gir en fantastisk innsikt i kongers liv, sier professor Torgrim Titlestad. Her er kong Harald Hårfagre skildret i det øyeblikket han skjønner at han har vunnet slaget i Hafrsfjord i 872.

? Flatøybok gir en fantastisk innsikt i kongers liv, sier professor Torgrim Titlestad. Her er kong Harald Hårfagre skildret i det øyeblikket han skjønner at han har vunnet slaget i Hafrsfjord i 872. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Hordalands høvding dreper kongen som har voldtatt konen hans. Det er en av historiene i Flatøybok, Norges gjenoppdagede sagaskatt.

DEL

Den bergenske professoren Torgrim Titlestad har jobbet i 20 år med å få oversatt den norrøne sagaskatten Flatøybok (1387)til norsk. Første bind av den to kilo tunge boken han er redaktør for, gis ut denne uken.

– Det er Norges nye nasjonalverk. Det er faktisk mye mer spennende og levende enn Snorre Sturlasons «Heimskringla», fordi det er skrevet på slutten av 1300-tallet. Snorre skrev for en sterk kongemakt som ville ha kontroll over samfunnet. Han kunne ikke skrive hva som helst, påpeker Torgrim Titlestad.

– Flatøybok gir en fantastisk innsikt i kongers intime liv, blant annet Olav den Helliges erotiske fortellinger, avslører han. Når den delen av Flatøyboken kommer, kan du lese Olavs dikt til sin ungdomskjærlighet. Men sagaen skildrer også slag, voldtekt og blodhevn.

VOLDTEKT OG KONGEDRAP

– Noen av de mest brutale hendelsene fant sted i Hordaland, forteller professoren.

– Kong Sigurd Sleva Eiriksson sendte Hordalands høvding Torkjell Klypp Tordsson til England for å kreve inn skatt fra kong Adalråd. Mens Torkjell utførte oppdraget, voldtok kongen hans kone, sier Titlestad.

Flatøybok forteller videre at Torkjell vendte tilbake med skatten til kong Sigurd: «Så tok han en øks han hadde under kappen, hogg til kongen og ga ham banesår. Da Torkjell så snudde seg fra sitt verk, sprang Ogmund Kåresson mot ham og stakk spydet han holdt på, gjennom ham. Frendene til Torkjell syntes dette var et verk så ille gjort at de tok Ogmund og brente ham inne. De mente Torkjell hadde mye bedre sak enn kongen».

– I et nøtteskall fremstiller det konflikten mellom folket og en urettferdig konge. Sigurd Sleva Eiriksson blir beskrevet som en vemmelig fyr, forteller Titlestad.

– Har kongen krenket loven, må kongen dø. Nå er det ikke slik lenger. Men vi har en lang demokratisk tradisjon i dette landet, påpeker professoren.

NEGATIVT OM KONGENE

Flatøybok ble skrevet av islandske intellektuelle og skulle bidra til å utdanne Olav 4. som konge. Men han døde plutselig, 17 år gammel.

– Forfatterne skjuler ikke negative trekk ved kongene. De har en historisk forståelse. Deres oppgave er å fortelle hvorfor kongene gjør feil, og hvordan unngå det i fremtiden. Det er en moderne tankegang, sier Titlestad.

Her er også skaldekvadet som belærer Magnus den gode om å styre landet, etter at han har brutt løftet om å ikke hevne seg på farens, Olav den helliges, fiender.

– Det er et av Europas første demokratiske dokumenter, Sigvat skalds «Bersogliviser». Magnus den gode prøvde å innføre militærkupp og avskaffe tingsystemet. Men etter et tingmøte snur kongen. Det er helt fantastisk, og denne skildringen finnes bare i Flatøybok, forteller professoren.

«VIKINGS»

Han synes det er synd at dagens ungdom ikke lærer så mye om vikingtiden eller kongene.

– Demokratiets vugge sto ikke i Hellas, men i Norge. Vi har en tingtradisjon fra før Kristi fødsel og til dags dato. Det er unikt i verden, påpeker han.

– Hva synes du om TV-serier som «Vikings»?

– For å ta det positive først, det er veldig flott at det lages TV-serier om vikingtiden. Men jeg ble mentalt skaket da serieskaperne avslørte sin dårlige kunnskap om hvordan vikingene levde, sier Torgrim Titlestad.

– I første episode visste vikingene ingenting om landet i vest. Det er en moderne løgn, de må ha visst om det. Det nye på slutten av 700-tallet er ikke at vikingene oppdaget Lindisfarne, men at det plutselig blir en veldig voldelig kontakt, mener han.

Studentene hans liker imidlertid «Vikings».

– Hvis det kan tenne en interesse som gjør at de går til sagaene, er det flott, synes professor Torgrim Titlestad.

Artikkeltags