– Og vi kommer til å leve minst i førti år til. Leder ved museet, Knut Arne Olsen, er stolt, men også realistisk på én og samme dag.

– Skal buekorpsmuseet utvikle seg, må det helt andre ressurser til.

– Og da tenker du på ...?

– Lokalitetene og det å kunne ha utstillinger – og kanskje må vi være en del av noe annet. Noe større!

Kanskje sammen med andre museer

Fra Muren, hvor dugnadsgjengen med bankende buekorpshjerter har holdt hus i fire tiår, er fokus nå flyttet til andre siden av havnebassenget – til Bryggens museum.

Knut Arne Olsen skuer ut over den elegante utstillingen som ikke bare tar for seg den bergenske tradisjonen, men hele den nasjonale buekorpshistorien.

For anledningen er det stille hos «storebror» på andre siden av Vågen. Eneste som høres er buekorpstromming på bånd, og lyd og bilde fra gamle buekorpsfilmer som vises kontinuerlig på en TV-skjerm.

– At vi blir en del av noe større, er ikke det samme som at andre skal administrere buekorpsmuseet. Men det være så enkelt at vi er i samme hus som andre museer i Bergen by.

Sterk dugnadsånd

Olsen peker og på det økonomiske.

– Skal vi få støtte fra det offentlige, må vi som museum utvikle oss – og i tråd med det ellers andre museer gjør. Vi har per i dag en sterk dugnadsånd, men vet ikke hvor lenge denne vil vare ...

Rundt på alle kanter henger det bilder av kjente bergenske personligheter som alle hadde en fellesnevner: bakgrunn fra buekorpsbevegelsen.

Legenden Shetlands-Larsen, skipsreder Hilmar Reksten, statsminister Christian Michelsen og Christian Holtermann Knudsen, som regnes som grunnleggeren av Det Norske Arbeiderpartiet, uttrykte alltid stolthet over sin tid i buekorps.

Hele historien må fortelles

– Dette gir absolutt mersmak!

Knut Arne Olsen ser seg rundt i det store rommet. Uansett hvor du fester blikket, havner det på noe helt spesielt som inngår i den fantastiske 160 år gamle historien.

– Og ikke bare fra Bergen, men fra hele Norge. Mange bergensere går fortsatt rundt i den tror at det er bare i Bergen det har vært buekorps. Greit nok at vi i byen vår har hatt 300 buekorps siden starten, og kanskje 30 rundt ellers i landet. Men vi må tenke at oppgaven er å fortelle om buekorpsene i en større sammenheng, og jeg mener personlig at buekorpsmuseet burde vært en del av Norsk Folkemuseum, det kulturhistoriske museet på Bygdøy i Oslo, sier Olsen.

– Dette handler om bergensernes identitet og historie, og ikke minst Norgeshistorien. Alle de kjente størrelsene du nevnte, var med og preget både fagbevegelsens historie og landets historie. Samtlige tok med seg det beste fra buekorpstiden videre i livet.

– Hvordan markeres jubileet?
– Denne dagen har vi invitert de som er våre eiere, altså buekorpsene og gamlekarene, pluss noen som har vært aktive overfor Buekorpsmuseet og hjulpet oss i mange år.