Fra før har Bergen født Kvinner på randen, Ylvis og Raske menn. Nå er Bergensbølgen her. Og det er bare å hive seg på. 

Tatt på fersken

For vi innrømmer det gjerne. Vi ble tatt på fersken under premieren torsdag kveld. Også vi som før har sett komikerne Vidar Hodnekvam fra Knarvik (ble far seks timer før forestilling), Grim Moberg fra Voss og Christoffer Schjelderup fra Fana alene på scenen som stand up'ere. For vi tenkte at det kom til å bli helt greit, svinge fra en og annen latterkule til det blamerende.

Så feil kan man ta.

For trioen har tydelig lagt alen til sin vekst individuelt i arbeidet med showet. I tekst og timing, i uttrykk og spilleglede. Resultatet er en trio og et show så kledelig og vittig, at det er oppsiktsvekkende debutforestilling til å være.

Noen har tenkt

Vi er tydelig i Bergen fra anslaget av. Med buekorps og kulisser av Bryggen frykter vi at det bærer rett inn i klisjeene.

Men så har noen tenkt. Og det godt.

For visst er det skrevet av bergensere, for bergensere, men med en så troverdig selvironi på egne og bergensernes vegne, at det med små tilpasninger kan ha et liv selv utenfor byens grenser.

Trioformatet er en krevende øvelse. Ikke minst for en fersk trupp. Og her nærmer Vemund Viks regigrep seg det geniale.

For selv om alle tre komikerne er rutinerte på den lokale stand up-scenen, er de ukjente for det store publikumet de nå ønsker å nå. Dermed er den største utfordringen for en fersk sammensetning, nettopp at de er ferske.

Publikum skal rekke å bli kjent med dem, tro på dem, le av og med dem, og det helst med en gang, i løpet av et kjapt show. De skal til og med få oss til å le av oss selv. Som bare kjentfolk kan. Det mestrer truppen på elegant og vittig vis.

 

For regissør Vik lar oss bli kjent med dem. Fanagutten som er klar over at han snakker som om han har utdannelse (noe han ikke har), vossingen som rapper om tøff oppvekst på Paradis (det er ikke lett å ha alt) og knarvikingen, traumatisert av livet på nattbussen hjem fra byen.

Musikk i mine ører

Bergensbølgen var som mange vil vite, benevnelsen på en periode i norsk musikk, der det krydde av bergenske artister og band. Så mange og så lenge varte den at det til og med ble snakket om bølger både før og etter.

Og i showet får vi en hysterisk vittig gjennomgang av perioden fra 60-tallet frem til i dag. Med Vidar Hodnekvam som forsøksvis avmålt konferansier og Grim Moberg i hovedrollen som alle artistene.

Før det hadde vi vært vitne til hvor vanskelig det er å lage humorshow for en hvit mann fra Fana. Det er så fort gjort å sparke nedover når man kommer derfra.

Og Christoffer Schjelderup gir oss derfor en inngående gjennomgang av krenkelsenes materie, med en tekst og en timing som både overrasker og underholder. Som når omskrivingen av barnelitteratur får sitt spark i dømet om eventyret som nå heter: «Snehvit og de syv kortvokste med gruvearbeiderkompetanse».

Og sånn fortsetter det, i en blanding av forholdsvis lange monologer, som likevel sjelden blir uttværende, og med sjarmerende samspill hele troppen imellom.

Mer å gå på

Så godt fungerer grepet med å bygge hele showet rundt det faktum at folk flest ikke aner hvem disse karene er, at vi når showet er over føler at vi går way back, at vi har kjent dem lenge.

Det er her og nå, men peker fremover.

Mot et forhold som kan vare.