Tuller med tvillingfaktoren

Lengdehopp: – Jeg kom lengst, roper Ronnie etter en halvtryning i sanden. Kurt påstår at det ble likt. – Det ble ikke likt. Skriv at Ronnie vant, sier Ronnie. To uker før premieren på «Las Megas» er konkurranseinstinktet upåklagelig under tvillingduellen på Skansemyren. Foto: Arne Ristesund

Lengdehopp: – Jeg kom lengst, roper Ronnie etter en halvtryning i sanden. Kurt påstår at det ble likt. – Det ble ikke likt. Skriv at Ronnie vant, sier Ronnie. To uker før premieren på «Las Megas» er konkurranseinstinktet upåklagelig under tvillingduellen på Skansemyren. Foto: Arne Ristesund

Eneggede Kurt og Ronnie Mega Herdlevær (33) er konkurrenter og bestevenner – og har hatt mye gøy med å lure omgivelsene. Sånt blir det humorshow av.

DEL

Tvillingbrødrene Ronnie og Kurt ankommer Skansemyren i takt.

Sokkene deres har forskjellige farger. Ellers er alt likt. Absolutt alt. Det finnes et lite unntak som de nærmeste kjenner til, som gjør at det går an å skille tvillingene fra hverandre.

Det skal vi komme tilbake til.

Trekamp

Først må guttene få utløp for konkurranseinstinktet i en spontan trekamp; 60-meter, lengde og henging.

– Jeg måtte la Kurt vinne, ellers hadde dagen vært ødelagt. Han er en veldig dårlig taper, peser Ronnie etter innledende øvelse på 60-meteren.

Men på lengdekonkurransen påberoper han seg seier.

– Pøh! Du stumpet fremover. Det teller ikke, det ble likt, roper Kurt.

– Det ble ikke likt. Skriv at Ronnie vant, sier Ronnie.

Artikkelen fortsetter under bildet

EN AV DEM Hang lengst: – Jeg hang lengst, sier Kurt. – Nei, jeg hang lengst, sier Ronnie. Foto: Arne Ristesund

EN AV DEM Hang lengst: – Jeg hang lengst, sier Kurt. – Nei, jeg hang lengst, sier Ronnie. Foto: Arne Ristesund

I siste øvelse, statisk heng, blir det mye armer og bein, bokstavelig talt. Begge påstår at de har vunnet. For husfredens skyld dømmer vi uavgjort. De skal tross alt tilbringe resten av dagen på øving sammen.

Om to uker er det premiere på «Las Megas» på Lille Ole Bull. Etter flere år som frilansskuespillere både i Bergen og landet for øvrig (Ronnie er også regissør), skal de for første gang stå sammen på scenen, bare de to. Produsent for showet er Peter Brandt, som i sin tid tok talenter som Ylvis og Raske menn til scenen for første gang.

«Las Megas»

Premiere på Lille Ole Bull 23. oktober.

Av og med tvillingbrødrene Kurt og Ronnie Mega Herdlevær, oppvokst i Loddefjord med mor fra Portugal og far fra Øygarden.

Begge er utdannet skuespillere/musikalartister fra Bårdarakademiet og NISS. Ronnie er i tillegg regiutdannet.


– Vi vil gå ut med et smell. Det er en ekstra nerve i at det bare er oss, sier Kurt – eller Ronnie.

De trekker frem Fleksnes og Dagfinn Lyngbø som inspirasjonskilder. Men «Las Megas» er mer humorshow med sang og dans, enn stand up.

De tuller med det meste, og kanskje aller mest selv.

– Jeg mener det går an å tulle med det meste. Vi trenger det, når alt annet i verden er blitt så seriøst, sier Ronnie.

Artikkelen fortsetter under bildet

60 meteren: – Jeg måtte nesten la Kurt vinne, ellers hadde dagen vært ødelagt. Veldig dårlig taper, sier Ronnie. Foto: Arne Ristesund

60 meteren: – Jeg måtte nesten la Kurt vinne, ellers hadde dagen vært ødelagt. Veldig dårlig taper, sier Ronnie. Foto: Arne Ristesund

Tvillingfaktoren

Guttene har satt seg ned, Ronnie til venstre og Kurt til høyre. Slik holder vi oversikten over hvem som er hvem. Tror vi, i alle fall. De er kanskje enda likere nå som de sitter i ro.

Tvillingfaktoren går som en rød tråd gjennom forestillingen. Og de har mye å ta av.

– Det er først i voksen alder jeg har følt meg som en egen person, begynner Kurt.

– I barndommen ble vi alltid satt opp mot hverandre, og målt mot hverandre. For eksempel lærte Kurt seg å sykle med én gang han satte seg på en sykkel. Da var det forventet at jeg skulle klare det samme, sier Ronnie.

Artikkelen fortsetter under bildet

To dråper vann: Ronnie og Kurt har brukt tvillingfaktoren i mange av livets sammenhenger, ofte med stort hell. Foto: Arne Ristesund

To dråper vann: Ronnie og Kurt har brukt tvillingfaktoren i mange av livets sammenhenger, ofte med stort hell. Foto: Arne Ristesund

Lurte omgivelsene

De tre første årene gikk de i samme klasse. Om de ble for knyttet til hverandre, eller om det ble for vanskelig for læreren å holde oversikten, skal ikke sies for sikkert. Men det forhindret dem ikke i å fortsette å hjelpe hverandre ut av kniper:

– Jeg tok Kurt sin matteprøve en gang. Han fikk fem. Neste gang tok han den selv og fikk to.

Ronnie ler. En annen gang gjorde Kurt det slutt med damen til Ronnie for ham. Ronnie synes det ble for ubehagelig.

Da de ble eldre, gikk Ronnie på sangaudition for Kurt. Kurt gikk videre og endte opp med å få jobben. Og da Ronnie var regissør på «Hekseringen» i fjor, var det noen som ville intervjue regissøren og huket tak i Kurt. Han gjennomførte et helt intervju som regissøren Ronnie.

– Hvordan er balansen i det hjelpe hverandre ut av knipe-regnskapet i dag?

– Vel, Kurt kjørte rundt med mitt sertifikat i ti år. Han fikk masse bøter, og de kom jo til meg. Han skylder meg fortsatt penger, sier Ronnie og ler.

– Jeg har fått lappen nå altså, sier Kurt og ser uskyldig ut.

– Hvor utspekulerte kan dere være i å lure omgivelsene?

– Så mye at vi kan gjøre en forestilling av det, sier den ene, og så ler begge to. For en ting er sikkert, de kommer til å utlevere seg selv i «Las Megas».

Artikkelen fortsetter under bildet

Kjennemerke: Kurt påstår han har et kjennemerke i ansiktet, som skal gjøre at det er mulig å skille ham fra Ronnie. Foto: Arne Ristesund

Kjennemerke: Kurt påstår han har et kjennemerke i ansiktet, som skal gjøre at det er mulig å skille ham fra Ronnie. Foto: Arne Ristesund

Trikset

Som eneggede tvillinger har de nøyaktig samme DNA. De er like høye, bruker samme skostørrelse, og hvis en av dem finner ut at de skal barbere seg, må den andre gjøre det samme når de står på en scene der poenget er å se mest mulig lik ut.

– Og så plutselig finner han ut at han skal begynne på diett. Da må jo jeg og, fnyser Ronnie.

Men så var det dette lille trikset, som de nærmeste bruker for å skille dem fra hverandre:

– Jeg har et lite arr her, sier Kurt, og peker på ansiktet sitt. Vi går helt opp i ansiktet for å se om vi ser det. Men forstørrelsesglasset ligger igjen hjemme. Og dermed er vi like kloke.

Artikkeltags