Det er noe eget over kvinnelige jazzsangere, og det hviler noe veldig spesielt og nært over den danske sangkometen Sinne Eeg.

I Logen tirsdag kveld var det en sjarmerende danske som trippet nesten presis inn på scenen.

Første del av den musikalske reisen hun tok publikum med på, skulle bli kanskje litt for presis.

Eeg åpnet med en klassiker i jazzens rike; «You've changed». De som hadde funnet veien til sentrum og Eegs konsert visste akkurat hva de var ute etter, noe dansken ga dem alle.

Det ble bare litt for velregissert. Når dansken beveger seg inn i den amerikanske jazzens rike på andre låt, får vi alle virkelig kjenne på at sangerinnen uten tvil har stålkontroll på stemmen. Hun har også god kontroll på trioen som backer henne på scenen, og det virker nesten som om de ikke tør å slippe seg helt løs.

Sinne Eeg med Jacob Christoffersen, piano, Lennart Ginman, bass og Zoltan Czösz på trommer, Hordaland Teater, Logen Festspillene 2017

 

Derfor er følelsen av velregissert konsert det som sitter sterkest i et godt stykke ut i konserten.

Det fortsetter låt etter låt. Perfekt sang, og ingen feilslag av verken pianist Jacob Christoffersen eller noen av de andre, gjør at det hele føles som å høre på vinyl hjemme.

Jazz er improvisasjon i ordnede former. Sinne Eeg var for kontrollerende til at dette ble impro i det hele tatt. Jazz skal være slurvete. Om jeg skal få bruke et ord som muligens ikke finnes, så er jazz presisjonsslurv på høyt nivå, med tonnevis av musikalsk kunnskap. Men når den fjerde låten fra danskens munn er en oppjazzet versjon av Beatles' «Strawbery Fields Forever» blir det nesten for mye formalistisk fra scenen.

Det er heller ikke veldig vanskelig å oppleve som publikummer. Når jazzmusikere imponerer på scenen, så måles det enkelt i den umiddelbare responsen fra publikums hender. Alle sangene som ble fremført under Sinne Eegs konsert tirsdag kveld, var fylt med takknemlige klapp etter virtuose fremføringer av musikerne – og Sinne – men det skulle gå en time før noen spontant klappet av ren musikalsk glede.

Misforstå meg ikke. Sinne Eeg leverer så det holder. Stemmeprakten hennes holder et nivå få av oss har hørt på en scene. Jeg klarer bare ikke å fri meg fra å sammenligne med hun jeg mener er Norges store jazzsangerinne, Laila Dalseth.

Mens Sinne Eeg står på en flott scene i et publikumsklima som minner lite om en jazzbule, så passet Laila Dalseth perfekt inn i den brune jazzkneipen Herr Nilsen i Oslo. Det er altså noe som skurrer på Logen denne tirsdagskvelden.

Vil vi høre perfekt sang fra en perfekt strupe, så kan vi hive på vinylen hjemme. Fra en scene vil vi ha liv, impro og røre.

Det skulle irriterende en flue til for å løse opp i det hele. Den satte seg på fingeren til Sinne Eeg, ikke langt ut i konserten, og fortsatte å svirre rundt så lenge at den danske sangere og musikerne begynte å implementere fluen inn i musikken.

Det ble bedre ut i konserten. Sinne Eeg holdt koken, og leverte akkurat det publikum ville ha. Det er vanskelig å rakke ned på det, men når vi har en så herlig sangerinne foran oss, som vi var velsignet med tirsdag, så er det lov å være kritisk.

Helhetsinntrykket ble bedre utover i konserten. Sinne Eeg turde, og da musikerne fikk slippe seg løs, ble det en ekte jazzopplevelse av det hele.

Et lite hint til arrangørene. De første bordene var reservert til de som tydelig bli invitert til slike konserter, som for eksempel styreformann i Festspillene, Magne Furuholmen. Det blir kanskje litt ensomt for artisten på scenen, når hun etter pausen finner kun tomme bord der fremme, og ingen som kommer tilbake.