17. mai 1901 ble, etter en lang og kronglete forhistorie, endelig statuen av Ole Bull avduket.

Avdukingen fant sted klokken 1000 om formiddagen, og allerede tidlig på dagen stimet folk til plassen mellom Grand Hotel og Hotel Norge der statuen, laget av billedhugger Stephan Sinding, var plassert.

Bulls enke Sara Chapman Bull og datteren Ingier med sine fire barn sto spent på en plattform foran monumentet og folk sto på hustak for å få med seg begivenheten.

Brigadens Musikkorps spilte og 270 mannlige sangere stemte i. Taktstokken var det Bulls gode venn Edvard Grieg som hevet.

Fremst med eget flagg

Men Ole Bull har preget flere 17. mai-feiringer i Bergen. I 1870 feiret Bergen 800 år. Dagen ble naturlig nok behørig feiret på 17. mai. Men én mann feiret dagen litt på sin egen måte.

Ti år før han døde troppet nemlig Ole Bull opp i Bergen sentrum på 17. mai – som han ofte gjorde. Der hadde fiolinisten og komponisten, som regnet USA som sitt andre hjemland, med seg sitt eget flagg.

Flagget, som tok utgangspunktet i det norske, hadde ikke den svenske «sildesalaten» oppe i flaggets venstre hjørne - som var det norske unionsflagget mellom 1844 og 1899.

Bulls flagg hadde nemlig et amerikansk flagg i den røde «ruten» oppe til venstre. I tillegg sto det «Herr Ole Bull from Ny Philharmonic society» horisontalt på det blå korset.

Den amerikanske delen av silkeflagget hadde 30 stjerner og var en gave til Bull fra nettopp The New York Philharmonic Society.

Etter at Ole Bull hadde luftet flagget i 17. mai-prosesjonen skal en bergensavis ifølge Lysøen ha rapportert følgende: «Ole Bull er tilbake i Bergen, og han var som en hel prosesjon alene».

I dag står flagget i Musikkhallen på Lysøen.

– Ole Bull var meget stolt av flagget. Han fikk det i gave fordi han hadde gjort noen konserter til inntekt for New York-filharmonien, forteller avdelingsdirektør ved Lysøen, Berit Høgheim, til BA. Det finnes imidlertid ingen tilgjengelige bilder av Bull med flagg og flosshatt fremst i 17. mai-prosesjonen dette året.

Flagget vakte sannsynligvis også oppsikt og kanskje harme hos svenske gjester som besøkte Bergen på nasjonaldagen, midt under unionstiden.

– Ole Bull likte jo ikke unionen med Sverige og hadde en bestemt oppfatning av at flagget skulle være rent i Norge. Hvis vi skulle ha et unionsmerke på flagget skulle det kun brukes utenriks, på båter for eksempel, mente han. Edvard Grieg lokket en gang Ole Bull til Lofthus fordi han skulle feire bursdagen sin der. «Hvis du vil komme skal jeg heise det rene flagget for deg», skal Grieg ha sagt. Og med det mente han ikke et nyvasket flagg, men et flagg uten unionsmerke, sier Høgheim videre.

– 17. mai var en veldig stor dag for Bull. Uansett hvor han var i verden prøvde han å oppsøke norske settinger på 17. mai. I tillegg var det 17. mai-komiteen som arrangerte begravelsen til Ole Bull.

Den kjente fiolinisten var også nær venn med John Theodor Lund som var formann i 17. mai-komiteen i Bergen fra 1876 til sin død i 1913.

Tas frem til sesongen

Flagget tas hvert år frem like før sesongen starter på Lysøen, som i år er 18. mai.

– Vi har fått det restaurert og konservert slik at det er i god stand. Siden det er av silke så legger vi det også flatt på vinteren slik at det får hvile seg.