Det er ikke mye som forteller at en av byens mest prisbelønte fotografer holder hus i Vetrlidsallmenningen.

Helge Skodvin sitter foran maskinen og trykker på tastaturet. Over hodet henger to bilder. I begge står en Volvo 240 parkert.

Neste uke skal han fortelle oss om kortreist fotografering under Nordiske Mediedager i Grieghallen, som starter 2. mai.

– Jeg synes det er litt dårlig gjort av Nordiske Mediedager å sette opp Erna Solberg samtidig som meg i programmet. Det blir ikke så mange til Erna da, sier Helge Skodvin og humrer.

Noen av de mange fotografiene han skal snakke om er nettopp bildene som henger som Damokles sverd over hodet hans.

Volvo og nordmenn

– Volvo folkesjelen; den mest kjedelige av oss, sier Skodvin.

Boken fra 2015, «240 Landscapes» inneholder bilder fra Norge, bilder av oss og med en Volvo 240 i hvert eneste av dem.

– Volvoen er det nærmeste en kommer oss nordmenn. Treg, kjedelig, veldig god på vinterføre og den starter alltid. Det er slik vi nordmenn er, og det var det jeg ønsket å dokumentere, sier fotografen og legger til.

– Vil du ha spenning, så må du kjøpe deg en Fiat.

 

«Gull» fra egen bakgård

Helge Skodvin drar ikke langt av gårde for å ta de mest eksotiske dokumentarfotografier en kan finne.

Han drar rett over Torgallmenningen og opp bakken til Naturhistorisk museum. Der inne har han tatt noen av de mest prisbelønte bildene i sin karriere. Der inne blant utstoppede dyr, fant Helge Skodvin sitt «gull».

Fotografen har konsentrert seg om sin egen kultur.

– Mange har en tendens til å søke mot det som oppfattes som eksotisk, det spektakulære. Men det er noe med det nære som fenger meg. Når jeg kjører langs veien og stopper for å ta et bilde av et pizzaskilt, så kjenner folk kodene. De kjenner kulturen. Drar jeg langt bort og tar bilde av noe tilsvarende, så blir det noe helt annet, sier Skodvin.

 

To bøker på ett år

Han er veldig opptatt av det hverdagslige. Helge Skodvin er tilhenger av kortreist foto.

– Jeg fotograferer fra den kulturen jeg kjenner, sier Skodvin.

I 2015 ga han ut boken om Volvoen, nordmannens gamle traver. Samme år kom boken med bildene fra Naturhistorisk museum ut.

De bildene har han høstet mange priser for, både nasjonale og internasjonale.

Skodvin er blitt årets fotograf flere ganger. Bildene hans er blitt nominert til Leica Oscar Barnack Award.

Nært og kjært

– Det er ganske tilfredsstillende å tenke på at jeg har vunnet årets dokumentarfoto i Norge tre av fire år på rad, sier fotografen uten å skryte.

Det er bare slik. Skodvin elsker å fotografere Norge. Som bransjeavisen Journalisten skrev da de fortalte om fergesommeren til Skodvin: «Han vil heller tilbringe to uker på Elverum enn på Bali.

– Det var den gangen jeg laget fotoreportasje om fergene på Vestlandet, sier Skodvin og ler.

– Hvordan det å stå foran en haug med folk og fortelle om hva du fotograferer?

– Det er en del av jobben. Skal en ha en tanke bak et fotografi, så bør en klare å forklare det også, sier fotografen til BA.

Forfatter Frode Grytten deler kontor med Helge Skodvin. Han har stor respekt for fotografen.

Skodvins fotballkrav

– For det første er han en drivende god fotograf. Han er i stand til å se det absurde og underlige i den verden vi lever i, forteller Grytten.

Han beskriver en fotograf som viser oss noe vi kanskje ikke vil se.

– Vi tror vi lever i en rasjonell og ryddig verden. Helges bilder viser at slik er det ikke, sier forfatteren fra Odda.

– Du og Skodvin har delt kontorlandskap i en årrekke. Er det sant at det er et leiekrav at en ikke må heie på Manchester United?

– Hehe, ja. Det står i leiekontrakten. Alt annet enn United, sier Grytten (Everton) og ler.

Helge Skodvin bekrefter.

– Jeg heier på Liverpool. En kan heie på hvem en vil hos meg, bare ikke Manchester United, sier Skodvin og gliser.