– Det er kanskje unorsk å si at man vil bli best i verden, men vi har troen, sier Frode Harring uten å blunke.

Mannen bak whiskybaren The Tasting Room på Engen hadde ikke engang åpnet dørene da han begynte å planlegge sin første whisky-festival for ti måneder siden.

– Jeg var drivkraften bak Whisky-meet da jeg jobbet på Grand Terminus, og husker jeg snakket med leverandører som allerede da sa: Dette kan du klare på egen hånd. Festivalen er bare et skritt i retningen mot å gjøre Bergen til whisky-hovedstaden i Norden, sier han.

Populært i Norge

Whisky- og ølfestivalen på Scandic Hotel ligger godt an allerede som den nest største festivalen i Skandinavia, kun slått av Stockholm. Deres festival trekker rundt 38 000 smakere, mens Harring håper på å ligge på rundt 5000–6000. Nærmere 200 av 1000 forhåndssolgte billetter er kjøpt utenfor Norge.

– Vi slår Stockholm i antall produkter, produsenter og masterclasses. Målet er å slå dem i alt, og ta over whiskyverden, fastslår bareieren.

Han påpeker også at mens salget av whisky i Sverige flater ut selger det bedre i Norge enn noen gang.

– Whisky og øl går hånd i hånd. Basen på vann, bygg og gjær er den samme.

For mannen i gaten

Det som gjorde at han begynte å interessere seg for det brune brennevinet var håndverket og tradisjonen.

– Ikke for å snakke stygt om vin- eller konjakksmakere, men for den vanlige mannen i gaten kan det bli litt snobbete. Det vi serverer er folkelig, og det føles helt naturlig å samle det under ett tak, konstaterer han.

Her til lands har vi gamle tradisjoner på norsk ølbrygg. Det var lovpålagt at man skulle brenne eller lage øl som man kunne servere hvis myndighetene eller presten banket på døren. Den gangen tilsatte folk gjerne bark for å tilsette smak. Nå er det ulovlig å brenne sitt eget øl, men mange brygger fortsatt. Det finnes tre destilleri som produserer whisky i Norge, sammenlignet med Sverige som har 19.

Ingen rølpefest

Festivalen som starter i morgen går over tre dager. Første dagen er det kick-off hvor det er en til to smakinger og man kan møte mennene og kvinnene bak mer enn 50 ulike produkter.

– Etter min erfaring er det mange som er dårlige etter den første dagen, for da er det utrolig koselig, og det blir ofte sent, ler han.

Han understreker likevel at det slett ikke er en rølpefest.

– På de fem Whisky-meetene jeg har arrangert har jeg vist bort totalt to personer, og det var fordi de hadde sovnet, sier han.

Fredagen og lørdagen byr på masterclasses, som ganske enkelt er en temasmaking. Det kan være drikke fra et spesielt land eller område, kombinasjoner av øl og whisky som passer sammen eller en produsent som viser sine produkter.

Det blir totalt 26 smakinger i løpet av helgen med over 1200 produkter fordelt på 32 stands. Det betyr at det er tre ganger større enn det han har arrangert før.

Lot som

Harring har jobbet som bartender i 15 år. Etter bare to år ved Grand Terminus mottok han en  pris ved Oslo Whisky Festival for jobben han hadde gjort for å fremme det brune brennevinet i bransjen.

I mange år syntes han whisky var vanskelig. Da han skulle på jobbintervju hos Terminus i 2009 nileste han i flere dager.

– Jeg lot som jeg kunne det jeg snakket om, og fortsatte egentlig slik da jeg fikk jobben. Jeg hadde min første smaking noen dager senere, flirer Harring.