I fjor gikk 804 mennesker denne turen

Sigurd Sandmo, direktør for komponisthjemmene ved Kode, tar en snarvei på Lysøen for å komme ned til grotten.

Sigurd Sandmo, direktør for komponisthjemmene ved Kode, tar en snarvei på Lysøen for å komme ned til grotten. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

På søndag tar mange bergensere båten ut til en øy. For å gå på tur. Men det er ikke hvilken som helst øy.

DEL

«Som de første solglitter over fjeldene». Slik karakteriserte Bjørnstjerne Bjørnson Ole Bulls musikk i en tale han holdt i Bulls spektakulære begravelse 23. august 1880. Den kreftsyke verdensstjernen døde på Lysøen etter å ha blitt dårlig under en konsert i Chicago samme år. Fiolinisten og komponisten lå på «lit de parade» i Musikkhallen i sitt hjem på Lysøen før begravelsen med drøyt 30 000 mennesker til stede fant sted i Bergen.

135 år senere er det igjen sol på Lysøen og det samme ritualet utføres før hver sesongåpning på Lysøen; stiene på øyen, som til sammen er 13 kilometer lange fylles med ny skjellsand. På øyen hvor Bull anla veier, brygger, utsiktspunkt med lysthus og flaggstenger, vannfall, nøkkerosedammer og broer.

Over 800 som gikk

– Historien forteller at Ole Bull fikk lagt skjellsand på stiene for at ingen skulle kunne gå seg vill i sommernattens halvmørke, sier Sigurd Sandmo, direktør for Komponisthjemmene i Kode.

30 minutter fra sentrum og noen raske minutter i båt bruker mange Lysøen til å gå. På turstiene som Ole Bull selv var landskapsarkitekt på. Turmarsjen Lysøen Rundt arrangeres hvert år. I morgen finner årets turmarsj sted. Den 22. i rekken.

– I fjor var det 804 mennesker som gikk. Og det er de som har gått alle årene. Det er også de som av en eller annen grunn som har vært forhindret den dagen og som har kommet ut her for å gå ekstra, opplyser avdelingsdirektør på Lysøen, Berit Høgheim.

Løypen man går er på drøyt tre og en halv kilometer, med konkurranseposter underveis. Etterpå trekkes det premier på startnumrene.

Sigurd Sandmo begynner å gå. Mot det rødmalte lysthuset Furulunden med utsikt mot Korsfjorden. Underveis, på de kuperte stiene, svarer han på spørsmål.

– Folk som drar til Lysøen for bare å se villaen får med seg noe helt fantastisk, men de går samtidig glipp av dette, sier han og slår ut med armene.

– Huset, arkitekturen og landskapet inngår i en høyere romantisk idé. Man kan gjerne kalle Ole Bull en profesjonell drømmer. Noen biografer har forsøkt å stemple ham som psykisk ustabil og manisk, men mange av Ole Bulls karaktertrekk er typiske for tidens romantiske kunstnere og genier. Ser man Ole Bull i sitt eget miljø er han godt innenfor. Her finner en karakterer som sirkusdirektøren P.T. Barnum og fiolinisten Niccolò Paganini. Ganske utagerende personligheter, sier Sandmo.

Vi beveger oss ned mot grotten på øyen. Det har blitt sagt at Ole Bull pleide å ta med gjestene sine til lysthuset Furulunden, mens han selv tok med seg fiolinen og gikk til grotten.

–  I grotten spilte han så noen av sine komposisjoner, og for dem som befant seg i Furulunden virket det som om musikken kom opp av bakken. Så langt bærer ikke lyden, sier Sandmo, men sikkert er det at Ole Bull har spilt i grotten.

Den er i seg selv et naturfenomen som romantikeren Bull har latt seg begeistre av, på samme måte som han spilte i jettegrytene på Valestrand som barn.

– Ole Bull kom hjem i juli 1880 og en stor folkemengde var på plass for å ta imot han. Tenk deg; tusenvis av mennesker står og venter på Bryggen i Bergen. Da er han så syk at han må bæres av skipet og om bord i skyssbåten. Alle menneskene står stumme og ser på og tror ikke at dette har skjedd. Den perfekte og karismatiske mannen, atleten og musikeren, verdensstjernen, eventyreren og folkeforføreren, kom hjem for aller siste gang.

Flyttet ut i Musikkhallen

Vi nærmer oss villaen igjen og en hegre sveiper over trærne like foran oss.

– Når Bull kommer til Lysøen etter reisen fra USA er han veldig dårlig. Sengen hans flyttes ut i Musikkhallen og byens beste leger kommer ut til Lysøen.

Fiolinvirtuosen behandles av Joachim Georg Wiesener som skriver følgende i Tidsskrift for praktisk Medicin året etter; «om morgenen havde han bedet sin Hustru spille Mozarts Rekviem og taget Afsked med sin Familie. Obduktionen foretoges 6 Timer etter Døden».

Bull dør av kreften denne augustdagen i 1880, men Lysøen består. Etter Bulls død fortsatte familien å bruke Lysøen som sommeroppholdssted før det i 1974 ble gitt som gave til Fortidsminneforeningen av Ole Bulls barnebarn, Sylvea Bull Curtis. Det ble samtidig åpnet opp for publikum. Som blant annet bruker en søndag på å gå i fotsporene til Ole Bull.

Artikkeltags