Ti timer senere er fire av gårdene på Bryggen brent ned og to andre sterkt skadet.

– Jeg husker godt at jeg sto på Strandkaien og så over til Bryggen. Jeg tenkte at jeg håper ingen menneskeliv går tapt her, jeg håpte inderlig at det ikke skulle gå så gale.

Einar Gjessing (87), tidligere brannsjef og utrykningsleder i Bergen brannvesen, sitter tankefullt i stolen på et møterom ved den gamle hovedbrannstasjonen. Den røde, flotte brannstasjonen midt i sentrum som ikke lenger er i bruk av brannvesenet, men som flittig brukes av Bergen Brandkorps Historielag. Her har de dugnader hver tirsdag, og det er historielaget som har bidratt med de gamle bildene av brannen i BA.

Gjessing husker brannen på Bryggen for 60 år siden veldig godt. Hans far, Sverre Gjessing, som den gang var brannsjef i Bergen, var bortreist på ferie i Samnanger.

–Jeg var hjemme og hørte dette på radioen, og jeg visste at min far var glad i korte og konsise beskjeder. Så jeg ringte til en bonde som bodde i nærheten av hytten. Jeg ba ham få tak i min far og gi denne beskjeden; «Bryggen brenner», forteller Gjessing.

Han kjente sin far godt, og da beskjeden kom frem satt Sverre Gjessing seg i en drosje. Klokken 01.40 var han på plass i Bergen.

– Og det første han ba om var mat og kaffe til sjøsprøytemannskapet, sier han og ler godt.

Brannen skritt for skritt

Klokken 2038 blir brannen meldt med telefon til Skansen brannstasjon.

– Beskjeden var at det brant i Søstergården på Bryggen, og brannvesenet hadde stående ordre om at brann på Bryggen skulle rykkes ut til som en storbrann, sier 87-åringen.

Gjessing sitter inne med en bred kunnskap om brannvesenet i Bergens historie, og spesielt om den dramatiske hendelsen en tidlig sommerkveld i 1955. Både fordi han var der, fordi han hører historier av gamle kolleger, og fordi statsarkivet i Bergen har tatt vare på viktige rapporter. Han peker på ett av bildene fra den dramatiske kvelden hvor flammene slynger seg rundt gårdene.

–På 55 sekunder var de på plass her. Klokken 2039 kom utrykningen, fra både Skansen, hovedbrannstasjonen og Sandviken, forteller han.

I tillegg kom en sjøsprøyte stasjonert i Vågsbunnen, og i alt var 29 mann på plass i første omgang. Skansen brannstasjon, som muligens har Bergens mest oversiktlige og fineste utsikt, innkalte alt av frimannskap til tjeneste da de fra sin døgnbemannede post så hvor dramatisk situasjonen kunne bli.

– Totalt var det 77 tjenestemenn på plass for å slukke flammehavet. Klokken 2045 ble sivilforsvaret bedt om å møte. I tillegg kom det to sjøsprøyter til, og et engelsk hangarskip som lå til kai meldte seg frivillig i slukningsarbeidet, forteller Gjessing.

Ble brukt 10.000 tonn med vann

Han peker på et nytt bilde og forklarer hvordan de enorme kreftene er i spill.

– Når brannen blir stor og kraftig, ser du gjerne at det er en stor røyksky som roterer oppover, og her er det skyer med enorm fart. Brannen lager sin egen vind, det er et stort forbruk av oksygen i brannen. Det var skrekkelig varmt der, temperaturer i en slik brann kommer fort opp i tusen grader.

 

Klokken 0540 var ble det meldt at brannen var under kontroll, selv om den ikke var helt slukket. Gjessing tror ikke det var tvil i mannskapet om at de skulle klare å bekjempe de enorme flammene.

– Brannvesenet gir seg aldri vet du. Det er bare et spørsmål om tid før man får kontroll, de har nok vært svært sikre på at de skulle klare å slukke brannen bare de fikk nok ressurser. Totalt ble det brukt 10000 tonn vann for å slukke brannen, 5000 tonn fra land og 5000 tonn fra sjøsprøytene.

Det gunstige været

Det gikk fint. Bryggen brant ikke ned, ikke helt ned i hvert fall. Ingen døde og kun én person ble skadet. I de sørligste gårdene ble møbler og eiendeler kastet ut av vinduet, i frykt for at de også kanskje skulle brenne opp etter hvert som flammene spiste seg bortover. Gjessing bekrefter at det var en panikkstemning på Bryggen, men utenom de materielle skadene gikk det veldig, veldig bra. Hvorfor det?

– Det var to ting som var svært gunstige for brannvesenet. For det første var det vindstille, været kan ha utrolig mye å si og vi var heldige som ikke hadde vind. For det andre lå det så nærme sjøen. Det gjorde at det ikke var en begrenset kapasitet på vanntilgangen. Disse to tingene gjorde det mye lettere for brannvesenet.

– Det problematiske derimot, var at det var så forferdelig trangt og uoversiktlig der inne. En voldsom varme, gnistring på taket og all røyken inni smugene lager problemer, sier Gjessing og rister litt på hodet.

 

For gårdene er gamle og ligger tett i tett. Det har vært branner der tidligere og det skjedde igjen, i 1958. Hva ville skjedd hvis den samme type brannen hadde utviklet seg i dag, ville Bryggen kunne ha brent ned? Mest sannsynlig ikke, ifølge den tidligere brannsjefen.

– Etter brannen i 1955 ble det montert både sprinkleranlegg og overrislingsanlegg – et anlegg som fyller for eksempel takrennene med vann. Men selvfølgelig, vi kan aldri si aldri. Hvis sprinkleranlegget plutselig er ute av funksjon mens brannvesenet er opptatt andre steder, værforholdene er ugunstig, og det oppstår en brann med en utrolig kraft, så kanskje. Da må alle betingelsene finne sted samtidig, meget usannsynlig, mener han.

Et mysterium

Brannen ble slukket, og så etterforsket. Årsaken til brannen ble aldri funnet, og hvorfor den startet forblir dermed et mysterium. Noen teorier finnes derimot, som at noen har kastet fra seg en røyksneip.

– Den gangen var det lagret mye høy i gårdene. Man ser for seg at noen har vært inne i en av gangene og røykt. Vi er rimelig sikre på at det ikke var en eksplosjon eller noe sånn. Politiet etterforsket det, uten hell. Og de skyldige meldte seg heller aldri.

 

Det var en dramatisk brann med et heldig utfall.

Eller?

Flere kilder bekrefter at store deler av fellesskapet ønsket hele Bryggen revet, og da brannen brøt ut påstås det at flere jublet og ropte; «endelig».