Solgt for seks millioner

STORT SALG: Vault Studios i Bergen har hatt stort salg av Pushwagner-kunst, her er innehaver Erik Nor Saghaug ved et trykk som er omsatt ti eksemplarer av, til for 37.000 kroner hver.  FOTO: ANDERS KJØLEN

STORT SALG: Vault Studios i Bergen har hatt stort salg av Pushwagner-kunst, her er innehaver Erik Nor Saghaug ved et trykk som er omsatt ti eksemplarer av, til for 37.000 kroner hver. FOTO: ANDERS KJØLEN

Av

Galleri Vault har solgt Pushwagner for rundt seks millioner kroner. Og salget fortsetter.

DEL

– Vi nærmer oss 200 solgte verker, og det er fortsatt interesse blant kjøpere i Bergen, sier Vault-innehaver Erik Nor Saghaug.

Pushwagner-utstillingen i galleriet er nå over.

– Interessen og salget har vært fantastisk, og det viser at Pushwagner fortsatt er svært aktuell. Vi har solgt og selger til privatpersoner og bedrifter sier Nor Saghaug.

– Her er det snakk om arbeider som ikke er signert av kunstneren selv?

– Det stemmer. Det er ikke unikt for Pushwagner, men vi må nok ut av landet for å finne tilsvarende ordninger med stempel og attestasjon på ektheten. Alle som har kjøpt verker og som kjenner Push vet at han hadde kontroll på produksjonen til det siste. Vi hadde møter med Terje Brofos (Pushwagner) om utstillingen vår og da gikk vi gjennom akkurat dette, sier Nor Saghaug.

Kritikk

– Fremgangsmåten møter kritikk fra flere hold?

– Den er som sagt uvanlig i norsk sammenheng, men det er fullstendig legalt. Det samme er gjort med kunstnere som Andy Warhol og Jean-Michel Basquiat. Det er jo heller ikke slik at kunstnere selv trykker arbeidene sine lenger. Det tar spesialtrykkerier seg av. Jeg mener at stempel og attestasjon er den beste metoden for å garantere ektheten når det handler om arbeider som er produsert etter at kunstneren er gått bort, sier Nor Saghaug.

Metoden

Interessen for Pushwagner har økt kraftig etter at han døde 24. april i 2018.

Like før sin død skrev Pushwagner under på at støttespiller Stefan Stray skulle attestere kunstverkene etter han selv var borte. Mange av trykkene i Vault-utstillingen er nettopp slike verk.

Blant dem er to store versjoner av «Jobkill» og «Parsons» i format 2.20 meter x 1.65 meter. Disse er solgt for 470.000 kroner hver.

De er trykket på spesialpapir (r-merke), i tillegg til at Stray har signert med SKJS. Det er dessuten lagt inn nummerering i selve bildet. Rammene er også spesialprodusert og merket med det unike nummeret for det aktuelle trykket.

– Kunstverk er verdt det markedet vil betale. tilbud og etterspørsel bestemmer prisen, sier gallerist Nor Saghaug.

«Veldig kreativt»

Blant dem som har reagert på fremgangsmåte er styreleder i Norske Grafikere, Magne Vangsnes. Til DN har han karakterisert systemet som «helt vilt».

– En underlig konstruksjon. For oss ser det ut til at dette ikke er originaler, men reproduksjoner ferdigstilt av andre. Det er blitt konstruert et system som ikke er kjent i kunstverden. Det er veldig uvanlig og veldig kreativt, sa Vangsnes.

Gallerist Reidar Osen sier at disse nye Pushwagner-trykkene kan lide samme skjebne som trykk av Ferdinand Finne, produsert etter at kunstneren døde, og signert av Finnes samarbeidspartner Thore Elton.

– Disse trykkene omsettes ikke lenger. Det er ingen som etterspør dem, sier Osen.

Egen dømmekraft

Førstekonservator Knut Ormhaug ved KODE understreker at han ikke vil ta stilling til verdien av Pushwagner-verk som ikke er signert av kunstneren selv.

– Generelt er vi i kunstmuseene svært forsiktige med å uttale oss om kunstmarkedet. Vi vil ikke å knyttes til synspunkter i den ene eller andre retningen. Dette får bli opp til kjøperes og publikums egen dømmekraft, sier Ormhaug.

Han sier at opptrykk etter kunstneres død er velkjent i kunsthistorien, og at det kan foregå mye spekulativt i det han kaller et «grått» kunstmarked.

– Det har hendt at kunstnere har signert tomme ark før de døde – og så har andre trykket på disse senere. At gamle trykkplater er gjenbrukt til å produsere nye og usignerte eksemplarer av gamle kunstverk er et annet fenomen. Slik kan et kunstnerskap utnyttes kommersielt etter at kunstneren er gått bort, sier Ormhaug.

Artikkeltags