Rasisme er ikke gatenavn

– Protestene verden over handler ikke om gatenavn eller monumenter, det handler om holdninger og utenforskap, diskriminering som minoritetsgrupper opplever nå.

– Protestene verden over handler ikke om gatenavn eller monumenter, det handler om holdninger og utenforskap, diskriminering som minoritetsgrupper opplever nå. Foto:

Av

Navneendring av gater i Bergen tar ikke rasismeproblemet ved roten. Det er i beste fall symbolpolitikk. Vi må ta tak i hverdagsrasismen.

DEL

MeningerJeg forstår godt intensjonen til Sofie Marhaug. Hun ber om å endre et gatenavn som står til minne om en vond og ubehagelig fortid hvor slavehandel og sosialdarwinisme var gitt. Samtidig som man ikke skal undervurdere viktigheten av å endre et navn som har en dårlig historie, er det også viktig å ikke dreie debatten vekk fra det som faktisk er problemet. Protestene verden over handler ikke om gatenavn eller monumenter, det handler om holdninger og utenforskap, diskriminering som minoritetsgrupper opplever nå i det 21. århundret.

Vil nordmenns holdninger til folk med annen hudfarge eller religion endre seg dersom vi endrer et gatenavn, fjerner en statue eller endrer navnet på en bydel? Vil vi da få slutt på diskriminering av etniske minoriteter?

For hva er egentlig det største problemet? At Møhlenpris heter Møhlenpris, eller at mennesker med innvandrerbakgrunn må endre navnet sitt på jobbsøknader for i det hele tatt bli tatt med i betraktningen til en potensiell arbeidsgiver? Svaret gir seg selv.

I historiefaget lærer vi om betydningsfulle personer som var pådrivere for sosial og politisk utvikling, men vi lærer også at ingen personer er enten gode eller onde. Alle disse personene er produkter av sin egen samtid. Aristoteles var en ivrig forsvarer av slaveriet, George Washington likeså. For ikke å snakke om norske konger gjennom tidene. Vi hadde en tilsvarende debatt for 10–15 år siden om hvorvidt Knut Hamsun skulle få en plass oppkalt etter seg. Den gangen landet vi på ja. Fordi Knut Hamsun var en uovertruffen forfatter med betydelige bidrag til verdenslitteraturen. Ikke fordi han var en nazist.

Nei, navneendring av gater i Bergen tar ikke rasismeproblemet ved roten. Det er i beste fall symbolpolitikk. For rasisme eksisterer i Norge i beste velgående. Det viser alle historiene vi har fått servert gjennom mediene de siste dagene. Debatten må handle om disse historiene. Vi må ta tak i hverdagsrasismen. Den som går under radaren og hindrer de med ikke-europeiske navn å bli kalt inn på jobbintervju. Den som hindrer innvandreres vei ut på det private boligmarkedet. Den som gjør at mennesker med annen hudfarge ikke kommer inn på utesteder. Den som gjør at mennesker med annen hudfarge stoppes oftere av politi og vektere.

Vi må ta et oppgjør med hvordan vi snakker om hverandre. Hva politikere, samfunnsdebattanter og offentlige skikkelser tillater seg å si, og hva samfunnet aksepterer. Dette gir videre liv til rasistiske og diskriminerende holdninger som går ut over minoritetsgrupper i samfunnet. Språket vårt setter ord på vår virkelighetsforståelse. Ord betyr noe. Med det, så har vi et ansvar for ikke å ta i bruk rasistiske utsagn, ikke diskriminere og samtidig reagere på det som faktisk er rasisme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags