Magnus Stangeland: – En ekstrem påkjenning

Den dramatiske natten ligger flere døgn bak i tid for tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland.

Fredag ettermiddag tar han imot pressen på Haukeland sykehus, der han fortsatt er pasient.

– Familien ville egentlig ikke at jeg skulle gjøre dette, men hvis folk kan lære noe av dette, så ville jeg stille, sier han.

– Det legene sier til meg er at jeg har vært gjennom en ekstrem påkjenning. De kaller det en nærdrukningsulykke. Et vanlig menneske ville ikke klart dette. Men de sier jeg er fysisk og psykisk sterk. Det som berget meg, var at jeg klarte å være rolig og rasjonell i hodet da ulykken først var ute.

Han forklarer at han gled på rekken da han skulle ta ned noe tau.

– Føttene datt under meg, sier han.

Det verste valget

Han prøvde å klamre seg fast, men det kom bølger mot ham.

– Hele underkroppen kom under vann. Jeg hang etter båten med begge nevene. Men båten er høy. Sjøstøvlene var tunge som bly. Jeg visste at det var noen trappetrinn i akterenden av båten, så jeg prøvde å hale meg rundt. Propellen gikk jo, så jeg måtte være forsiktig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samtidig var det en god del bølger. Han kom seg rundt, men klarte ikke å få tak i trappetrinnene.

– Da måtte jeg ta det verste valget jeg har vært med på. Båten gikk sakte ut fra land. Jeg tenkte: Det er bedre å slippe for tidlig enn for sent. Jeg måtte satse på at jeg klarte å svømme på land.

– Hvor langt var du fra land da?

– Jeg var 30-35 meter fra land. Men da jeg slapp båten, så jeg at det var voldsom sjø og strøm. Da måtte tenke fort: Skal jeg sette kurs mot det nærmeste landet? Eller skal jeg drive med strømmen og vinden, og prøve og komme inn mot land 500 meter lengre nord?

Han endte opp med det siste valget.

– Jeg tok av meg jakke, gummistøvler og alt. Jeg hadde bare underbukse og en ullgenser på.

La seg i vannet som en tømmerstokk

Han valgte å ikke ta på seg redningsvest for å kunne svømme bedre.

– Jeg måtte prøve å overleve.

Dermed la han ut på den livsfarlige svømmeturen nordover. Han fikk god bruk svømmetreningen han har hatt gjennom årene.

– Det var havsjø. Da bryter det på toppene. Jeg brukte en annen slags svømmeteknikk jeg har lært meg. Jeg kaller det padlesvømming. Vinden og strømmen tok kroppen og jeg padlet mot land med armene. Jeg lå på ryggen og padlet fremover. Det berget meg.

– Trodde du dette var slutten?

Stangeland blir emosjonell før han svarer:

– Jeg tenkte at dette kunne være slutten, sier han og forteller at han var i ferd med å besvime i vannet og begynte å hallusinere.

– Men da fikk jeg også noen uante krefter. Det verste var da jeg kom helt mot land. Da hadde jeg ikke krefter igjen og jeg var nedkjølt. Jeg la meg som en tømmerstokk og lot bølgene gjøre jobben. Etter tre, fire bølger, kom jeg meg på land.

Satt i fosterstilling

Der tilbragte han natten, sterkt nedkjølt.

– Det tok lang tid før jeg fikk kreftene tilbake. Jeg ble liggende en stund å hvile, før jeg begynte å krype. Så kom jeg meg opp på alle fire og til slutt hadde jeg krefter til å gå.

Han var i sjøen i til sammen i en time og ti minutter, og tilbrakte hele natten på den lille holmen. Der fant han ly i en kløft så han kunne tørke og få varme i kroppen. Hele natten satt han i fosterstilling for å holde varmen.

I mellomtiden satt familien intetanende hjemme og trodde han hadde overnattet på Stolmen. Først om morgenen oppdaget de at han var borte og meldte ham savnet.

Funnet av fisker

En full redningsaksjon ble i gangsatt, men det var en fisker som til slutt fant den pensjonerte politikeren.

– Jeg hadde satt meg på et nes så redningsmannskapen kunne se hvor jeg var. En fisker som jeg kjenner godt, reiste ut der han trodde jeg kunne være, etter at han hadde funnet båten. Han kom inn og hadde med en varmedress. Da jeg fikk den på, var det som å komme til himmelen.

Han ble sendt til Haukeland sykehus i helikopter. Da var kroppstemperaturen hans bare 36 grader.

– Jeg skalv som et aspeløv. Og det var ikke lett å hverken gå eller snakke klart. Men jeg hadde en sterk trang til å overleve, og her er jeg.

Til tross for strabasene i vannet har han vært heldig. Bare noen skrammer og en dobbelsidig lungebetennelse som nå er på hell, var det han pådro seg av skader, i tillegg til smerter i halebeinet.

Håper andre vil lære

Den forferdelig opplevelsen håper han vil være til lærdom for andre.

– Det er tre ting som jeg nå mener er viktig når du skal på sjøen. For det første å aldri få panikk når uhellet er ute, for det andre kunne svømme godt og vite hvordan du skal kunne kle av deg klærne i vannet, og for det tredje være i god fysisk form.

Både han og legene mener han har vært heldig.

– Legene var imponerte. De sa at jeg aldri hadde overlevd hvis jeg ikke hadde gjort det slik jeg gjorde det.

Fredag er han klar til å skrives ut fra sykehuset og han gleder seg til å komme hjem til familien.

– Heldigvis har de ikke kjeftet på meg. Det var det jeg var mest redd for, sier han og ler.