Opera fra Bergen til India

India! Mumbai! Vi har ikke ord. Jeg er veldig takknemlig for at Bergen Operakor får muligheten til å bli med i Opera Bergens produksjon, sier korets leder og tenor Roar Stornes sammen med sin kone, mezzosopran Silje Birgitte Folkedal ved Gateway of India.

India! Mumbai! Vi har ikke ord. Jeg er veldig takknemlig for at Bergen Operakor får muligheten til å bli med i Opera Bergens produksjon, sier korets leder og tenor Roar Stornes sammen med sin kone, mezzosopran Silje Birgitte Folkedal ved Gateway of India. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Bergen operakor har i to uker vært i Mumbai for å delta i Opera Bergens to store produksjoner operaen Tosca og Andrew Lloyd Webbers Requiem.

DEL

I to uker har Bergensernes operapakke vært den store snakkisen i kulturlivet i Mumbai.

Mange steder hører vi: Er det dere som synger opera? Vi er omtrent de eneste hvitingene i gatebildet. Kanskje ikke rart, men den store terror- og opprørsfaren som rådet de dagene vi var der. Hvor ambassaden frarådet turister å komme. Men vi føler oss trygge og ivaretatt.

– Jeg er veldig takknemlig for at Bergen Operakor får muligheten til å bli med i Opera Bergens produksjon, sier Roar Stornes, formann i koret.

– Oppholdet i Mumbai har vært en uforglemmelig opplevelse krydret med indisk hverdagsliv og fest!

– En overveldende opplevelse.

«THE WOMAN»: I to uker har vi vært en brikke i Opera Bergens digre samarbeidsprosjekt med National Centre of Performing Arts. Alle billetter var utsolgt lenge før vi kom. Vi har fått være med i Indias andre fullsceniske opera, bygget fra grunnen av. Ledet av kunstnerisk leder for Opera Bergen, Anne Randine Øverby, «The Woman», som de kaller henne.

Hun har mottatt stående ovasjoner, lange applauser, og som de sa i talene: «For sin evne til samarbeid og smidighet i det store, flerkulturelle samarbeidet», og fikk glitrende anmeldelse for «sin pasjon og sterke hånd over orkestret».

Vi fikk høre at Anne ble invitert på grunn av flere vellykkede prosjekter i mange land. To ganger har vi vært invitert til Kina. Koret har også vært i Asmara i Eritrea, I Wien, Praha, Kairo og mange andre steder.

Bygging av en opera fra bunnen av, er nytt i India. Anne og prosjektet hadde pressen i kø hele tiden, både før, under og etter forestillinger. Fjernsynsstasjoner, aviser, tidsskrifter. Enormt! Bass i koret, Ståle Tvete Vollan, er superbegeistret:

– De som opplever operaen Tosca for første gang, blir operafrelst. Puccini er full av mord, svir, latter, kjærlighet og sjalusi, akkurat som India selv.

MUMBAIDUFT: På toårsdagen etter attentatene på hotellet rett nede i gaten, kafé Leopold og hotellet Taj Mahal. Og den 18 år gamle rettsasken mellom to religiøse grupper som skulle få kjennelse. Media var fulle av oppfordringer fra statstopper om fred, med bilder fra gamle opptøyer og stridigheter.

Mumbai er som en gedigen opera. Full av intens pasjon, glede, lidelse, kjærlighet, lengsel og all verdens koloritter. I to uker har vi fått lov til å være på «scenen» i «Opera Mumbai».

Fra vårt kalde, rene, overflodssamfunn hvor mennesker klager og syter alle steder. Fra kald hvitvin på fly og pengebelter rundt magen, måtte vi nesten bruke fysisk kraft for å komme ut av den svale flyplassen. Mumbailuften!

Reisemagasinet.

Vi omtrent teleporterte oss inn i 38 grader og 94 prosent luftfuktighet, øyeblikkelig marinert av Mumbaiduften: En vidunderlig, samlende odør av brunst og bæsj, sandeltre og jasmin, av død, fordervelse, rottelik, ravneskit, de herligste mataromaer, urin, hvitløk og lavendel.

I to uker har vi vært som amfibier i kontrastenes rike. Med vidåpne sinn. Og kanskje kommer vi hjem med litt større hjertevarme og nye tanker.

LIVSGLEDE: 20 millioner mennesker, kanskje 30. Ikke alle blir registrert. Og tre ganger så mange rotter. For ikke å snakke om kjente og ukjente insekter. Og gedigne flaggermus på dagtid med sine 80 cm i vingespenn over hodene våre

Mumbai er en enorm sivilisasjon. Alle tenkelige og utenkelige steder kryr det av mennesker og dyr. Gatens lyder er sikkert på kontinuerlig 100 decibel. Vidunderlig!

– India var for meg absolutt ro i sjelen. Det slo meg allerede etter et par dager, sier Jorid Essén Lavik.

– I Mumbai er stemningen for meg fredfylt og rolig. Merkelig, med så mange mennesker og så mye lyd. Dessuten: Jeg elsker varmen!

Indiske markeder. Uten en eneste turist unntatt oss. Pakket med folk. Alle er utrolig imøtekommende, høflige og møter oss med store hjerter og krittvite, brede smil.

Det er fattige og tiggere over alt. Småbarnsfamilier bor på gaten. Småbarn sover alene på fortauet. Og slumstrøkene, de er mange. Grenseløse.

Pulsen

Hvis det er en ting som brenner seg inn fra turen: Den åpenlyse livsglede, lek, latter, sang, dans, nærhet og ivaretagenhet der inne mellom papphusene.

– Det sterkeste inntrykk fra Mumbai, er helt klart de enorme ytterpunktene med de fattigste og de rikeste, side om side, sier Elisabeth Halvorsen.

ALLE PLAN: De første dagene var vi fullvaksinert og hysterisk væpnet med antibac, moskitospray og i det hele tatt. Siste uken, tok vi gatebarn i hendene, vasket oss, og spiste med hendene: Innpakket i nan-brød, nøt vi navrattan korma, mury schirazi. Chili, kardemomme, kanel, jeera, hvitløk, ingefær og ørten andre vidunderlige krydder, skylt ned med vann og Kingfisher øl.

– Sterke opplevelser på alle plan fyller meg. Ikke bare i hodet, men i hele kroppen. Man kan ikke oppleve India bare med intellektet. Det er en totalopplevelse for alle sanser med kropp, tanke og følelser, understreker Eli Bakka.

Som Linda Næss sier det:

– Skjønnhetsbegrepet mitt har endret seg etter å ha opplevd Mumbai. Vi må vekk fra den vestlige tankemåten for å se den.

Dessuten. Som det står i bestselgeren «Shantaram»: Hvis du vil være med i Bollywoodfilm, så bare heng rundt kafé Leopold.

Mumbai er sinnsutvidende. Vi har så vidt skrapt i overflaten av Mumbai: Vi drømmer allerede om å få komme tilbake.

Artikkelforfatteren Tove Gulbrandsen synger også i Bergen Operakor.

Artikkeltags