Hun møter oss på tunet på Ikeland gard på Seim i Lindås ikledd kjeledress.

En «apenes skrekk» ruver utenfor gårdhuset. På nedsiden er et nytt, hvitt produksjonslokale under oppføring. Høner i ulike farger løper på kryss og tvers over tunet.

– Vi har åtte høner. De gir oss de eggene vi trenger, forteller Kjersti Linn Hopland.

Dagen startet med å sende ti av gårdens sauer til slakt, forteller hun mens hun geleider oss inn i steinfjøset fra 1885.

Sauene breker ivrig og stimler sammen foran henne idet hun finner frem en bøtte med fôr.

– Det har vært en skikkelig drittmorgen, konstaterer hun og utdyper:

– Vi sender dyr til slakt to ganger i året. I dag var det en av godsauene til min datter som ble sendt avgårde. Det er ikke så kjekt.

Blir til pinnekjøtt og fenalår

Kort tid etter at dyrene er slaktet, blir noen stykker av kjøttet tilgjengelig for salg gjennom Reko-ringene, en salgs- og distribusjonsmodell for lokalmat (se faktaboks).

Andre deler av kjøttet videreforedler Hopland selv til fenalår, pinnekjøtt, pølser og lammerull.

– Jeg har aldri kjøpt pinnekjøtt i hele mitt liv. Vi har alltid laget vårt eget, røper 42-åringen, som er oppvokst på gård.

Men Ikeland gard flyttet hun først til for snart 17 år siden. Mannen hennes Sigve Hopland kjøpte gården i 1996.

De første årene hadde ekteparet begge jobber utenom gårdsdriften. Hun jobbet med logistikk og regnskap på Mongstad, mens han selger jordbruksprodukter.

– Da vi fikk andremann, kastet jeg inn håndkleet. Innså at jeg ville bruke mer tid på gården og familien.

Saken fortsetter under bildet.

Fra økonomi til mat

Som utdannet kokk, så Kjersti Linn Hopland muligheten til å starte med videreforedling av kjøttet fra gården til mer enn eget forbruk.

Fra 2012 begynte hun gradvis å lage ulike produkter for salg.

– I tillegg til mat av lamme- og sauekjøtt, lager jeg spekepølser av hjort og fårepølse av geit, med kjøtt kjøpt fra Alver hjort, forteller hun.

Hun liker å prøve seg frem med ulike krydder. Mye av det finner hun også nærmest rett utenfor dørstokken.

– Jeg er glad i einebær og pors, som vokser langs strandsonen her. Når vi er ute på sjøen om sommeren plukker jeg med meg og fyller båten med buskas. Jeg er en naturens kvinne, forteller hun leende.

– Økt etterspørsel

Frem til den første Reko-ringen ble etablert i Bergen i februar i fjor, var Bondens Marked, julemarkeder og noen få lokale butikker de viktigste salgskanalene til Ikeland gard.

Per i dag er det tre Reko-ringer i Bergen - i Åsane, Fana og Fyllingsdalen, og over 40 totalt i Norge.

Da Reko-ringen Fana hadde sin første salgsdag i oktober i år, ble det køer av ivrige kunder.

Reko-ringene bruker Facebook som salgskanal. Hver 14. dag er det utlevering av varer på en fast plass. Lokalmatprodusentene legger ut på Facebook-gruppene til de ulike Reko-ringene hvilke varer de har for salg.

Kundene bestiller ved å legge igjen en kommentar under produsentens innlegg om hva de vil ha.

Saken fortsetter under bildet.

De tre Reko-ringene i Bergen har per slutten av november 30.000 medlemmer.

– Vi når veldig mange flere enn før på denne måten, og merker også en økt etterspørsel, sier Hopland fornøyd.

Saken fortsetter under faktaboksen.

Reko-ringene

  • Reko-ringene i Norge er en del av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt prosjekt Matnyttig. Første Reko-ring i Norge ble etablert november 2017.
  • Reko er en salg- og distribusjonsmodell for lokalmat. Reko står for noe sånt som rettferdig konsum.
  • Det er ingen mellomledd. Produsenten får 100 prosent av salgssummen.
  • Reko- modellen ble opprettet i Finland i 2013 . Det er nå 4000 produsenter, 300.000 kunder og en omsetning på 40 millioner euro bare i Finland.
  • Per mars i år var det etablert cirka 40 Reko-ringer spredt i ulike byer i Norge. Flere ringer startet opp i løpet av høsten.
  • Det var i mars tilsammen over 100.000 kunder tilknyttet de ulike Reko-ringene i Norge og cirka 450 produsenter.
  • Reko-ringens Facebook gruppe fungerer som en kontaktplattform mellom forbrukere og lokale produsenter i området rundt utleveringsplassen.

Kilde: Norsk Bonde-og Småbrukarlag

100 prosent til produsent

Hun poengterer at en annen stor fordel ved Reko-ringen er at det er gratis for produsentene å selge varene på den måten.

– Mens det oftest koster noe å stå på marked og ha varene våre i butikker, betaler vi ingenting til Reko-ringen. Her går 100 prosent direkte til oss.

Skummer man gjennom sidene til Reko-ringene på Facebook, ser man at det fristes med alt fra spekepølser, pinnekjøtt, smalahove og røykelaks til honning, «mikrogrønt», is, lefser, frukt og bær.

For ikke å snakke om biltong. Hva er det, lurer du?

– Biltong er kjøtt som er krydret og tørket i romtemperatur. Du kan kjøpe det over alt i Sør-Afrika. De har til og med egne butikker for Biltong. Det ligner litt på beef-jerkey, forteller Matthew Peter Doms, en av de to sør-afrikanske brødrene som står bak Doms biltong.

Brødrene er bosatt på Voss, og startet med biltong-produksjonen i 2015.

For en måneds tid siden dro de for første gang til Bergen for å levere varer via Reko-ringen,

– Salget og responsen var overraskende godt . Det er verdt å kjøre til Åsane og Fyllingsdalen fra Voss, forteller Doms.

Saken fortsetter under bildet.

Han sier at de kommer til å fortsette med å selge gjennom Reko-ringen fremover.

– Jeg ser potensialet i å nå ut til flere, samtidig virker det som om folk ser verdien av å kjøpe produkter rett fra produsenten, sier Doms.

Enn så lenge selger de ikke nok biltong til å leve av det. Matthew jobber som blant annet ski- og paraglidinginstruktør ved siden av. Broren Timothy Doms er farmasøyt og jobber 100 prosent på apotek.

Men regnskaptallene viser at de har gått fra en omsetning på 121.000 kroner og et årsresultat på minussiden i 2016, til 708.000 kroner i omsetning og et årsresultat på 36.000 kroner i fjor.

– Målet på sikt er å kunne leve av Doms Biltong. Reko-ringene gir oss en større mulighet for å lykkes, sier Matthew Doms.

Populært mikrogrønt

Mikrogrønt AS er også blant de lokale produsentene som har funnet et nytt marked for sine produkter gjennom Reko-ringene. Bedriften holder til ved Knarvik.

– Vi er egentlig en storkjøkkenleverandør av ulike spirer, karse, urter og lignende. Men har valgt å prøve oss på Reko-ringen også, og vi selger mer og mer der nå, sier Remi Moldskred, som driver firmaet sammen med Linda Jargren.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi elsker å jobbe med kokker, men for oss er Reko-ringen en veldig interessant måte å møte også mannen i gaten, og vi kommer til å satse mer på dette fremover.

Hobby tok av

På Breistein i Åsane holder Vidar Hylland til. Sammen med døtrene Elin og Silje Kamilla driver han Breisteinbiene. De har over 50 bikuber, og lager honning, brente mandler med honning og ulike smaker.

Reko-ringene er en viktig arena for å markedsføre seg og nå ut med produktene våre.

Vidar Hylland, Breisteinbiene

De solgte produktene sine gjennom Reko-ringen for første gang i november i år, forteller Vidar Hylland.

– Vi opplevde en fantastisk respons og fikk solgt en god del. Det er en viktig arena for å markedsføre seg og nå ut med produktene våre. Vi kommer til å fortsette å være med der, i tillegg til andre markeder.

Saken fortsetter under bildet.

Bedriften startet som en hobby for fem år siden.

– Så ballet det på seg. Det siste året har vi satset på dette, og vi vil fortsette å satse. Til sommeren skal vi øke til rundt 100 bikuber, forteller Hylland.

Røyking og spraying

Tilbake på Ikeland gard viser Kjersti Linn Hopland frem røyke- og tørkehuset sitt. I et svartsotet lite rom får pinnekjøtt og spekepølser sin karakteristiske røykte smak ved hjelp av bål i en grue i gulvet.

Saken fortsetter under bildet.

I naborommet henger fenalår og pinnesider til tørk, mens pølser av ulike sorter ligger på rekke og rad under.

– Lammene og ungsauene blir til pinnesider. Kjøtt fra de gamle sauene bruke jeg i pølsene, i tillegg til geite- og hjortekjøtt. Det er veldig matnyttig måte å utnytte kjøtt som ellers ofte ikke blir brukt, påpeker Hopland mens hun sprayer pølsene med vann.

Saken fortsetter under bildet.

Pølseproduksjon er en møysommelig og væravhengig prosess. Det tar cirka tre måneder fra hun har kvernet kjøttet, stappet pølsene og røykt dem til de er ferdige, forklarer hun.

– Det er viktig å følge nøye med under pølseproduksjonen. Om det blir for tørt her inne, blir pølsene tørre og skrukkete utenpå, men er fortsatt ikke tørket inni. Om det er for fuktig her inne, kan de mygle, så jeg må passe på hver dag at det er riktig luftfuktighet og temperatur.

Omsetningen øker

Reko-ringen har betydd mer jevnt salg av den egenproduserte maten fra Ikeland gard, forteller Hopland. I år ligger de an til en omsetning på 700.000 kroner.

– Før hadde vi mest omsetning de to månedene før jul. Med Reko-ringen selger vi også om våren og sommeren. Vi ønsker jo å være en helårsbedrift.

Saken fortsetter under bildet.

Målet er å vokse i årene fremover.

– Ambisjonen er å få én til to flere ansatte, i tillegg til mannen min og barna våre som er flinke til å hjelpe til. Jeg har veldig stor tro på Reko-ringer, og at det bare vil bli større og større, sier Hopland.

Jeg har veldig stor tro på Reko-ringer, og at det bare vil bli større og større.

Ekteparet er såpass trygge på at det skal gå bra, at de bygger et nytt produksjonslokale på gården.

– Vi har fått støtte fra Innovasjon Norge til satsingen, forteller Sigve Hopland mens han viser frem innsiden av bygget, som foreløpig bare er et tomt skall.

I tillegg til matproduksjon, skal lokalet ha plass til et rom der de kan holde kurs for dem som vil lære å lage tradisjonsmat selv.

– Vi håper og tror at det er et marked for det, sier hun.

Interessen for lammekjøtt-produkter som svange og skanker er stor hos kundene til Reko-ringene, ifølge 42-åringen.

– Det er veldig populært, så det er tydelig at det er mange med stor interesse for og kunnskap om mat som går der. Stemningen er alltid veldig god, og man føler at man blir satt pris på. Folk er glade på å få handle fra oss, konstaterer Kjersti Linn Hopland.