Nedbør

– I Dagsrevyen forrige onsdag ble det sagt at nedbørsrekorden i Norge er 229,6 mm på ett døgn, fra Indre Matre i 1940. Det er offisielt riktig, men da målingen ble gjort hadde måleren for lengst rent over. Den reelle rekorden er altså høyere.

Hobbymeteorologen

Svar: Vi tok en prat med klimaforsker Jostein Mamen som sier: Jo, kommentaren fra «hobbymeteorologen» er riktig. I dagbøkene hvor observatørene registrerer nedbør er det mulig å legge inn merknader. Og kommentaren som sto 26. nov. 1940 er nok den som er mest sitert i norsk værhistorie: «Kl 8 var måleren full. Kor mykje som hev runne yver er ikkje godt å segja.»

Bernt Lie skriver godt og detaljert om 70-årsjubileet for rekorden her: https://www.verogvind.net/readmore.asp?readmoreid=2795

Mai-Linn Finstad Svehagen,

Meteorologisk institutt

Sunn fornuft?

– Fredag 8. september skulle jeg levere noen sekker med hageavfall på Bir sitt mottak i Salhusveien. Sekkene var lyseblå, men helt åpne på toppen for å se innholdet. Dette fikk jeg ikke levert da hageavfallet måtte være i gjennomsiktige sekker. Jeg måtte returnere for å tømme hageavfallet over i gjennomsiktige sekker, noe som ble gjort og levert på kvelden, men da med de blå sekkene ved siden av tomme. Det var restavfall. Fikk beskjed at dette hadde ledelsen i Bir bestemt. Hvor er sunn fornuft her? Egil Bratli


Svar: Vi har forståelse for hvor tungvint denne situasjonen ble for deg, men vi ønsker å forklare litt hvorfor det er viktig at vi overholder rutinene våre. Siden 2020 har vi hatt som regel på våre gjenvinningsstasjoner at sekker skal være gjennomsiktige, uansett avfallstype. Kundeveilederne må kunne se hva som leveres, også det som kan skjule seg på bunnen. Før vi innførte denne regelen, hadde vi problemer med feilsortering som farlig avfall og brannfarlige batterier som ble skjult i de svarte og fargede sekkene. Med gjennomsiktige sekker kan vi i langt større grad forhindre slike farer. Vi opplever samtidig at kundene våre sorterer avfallet sitt bedre når avfallet ikke lenger er skjult. På denne måten reduseres restavfallet og vi tar vare på enda mer av ressursene. Vi har gjort vårt beste for å informere alle om denne endringen i alle våre kanaler, og vi kan dessverre ikke gjøre unntak i enkelttilfeller. Uten konsekvent håndheving kan regler miste sin hensikt og skape forvirring. Vår prioritet er å beskytte miljøet og sikkerheten til alle våre besøkende og medarbeidere, og det er derfor vi er nøye med gjennomsiktige sekker.

Med vennlig hilsen

Christian Roti, leder Ombruk og sirkularitet, Bir Nyverdi AS

Hva skjer?

– Hva skjer med Stiavatnet ved Drotningsvik senter? Vannet er i ferd med å bli nedtappet, og store maskiner graver i og rundt vannet. Stiavatnet fremstår for meg og mange andre som et grøntområde med mange hekkende fuglearter og biologisk mangfold. Er dette gitt tillatelse til? Og til hva?

Geir Myking


Svar: I henhold til vedtatt reguleringsplan, rv. 555 Sotrasambandet, Kolltveit-Storavatnet, skal avkjørsel fra den nye Drotningsviktunnelen komme ut ved Stiavatnet og knytte seg til eksisterende lokalveisystem med en ny rundkjøring der Stiavatnet ligger i dag. Dette medfører at Stiavatnet må tappes og fylles igjen. For selve gjennomføringen av nedtappingen og håndtering av sedimentene fra vannet er det gitt tillatelse i henhold til forurensningsloven fra Statsforvalter i Vestland.

Utredning av naturmangfold ble gjort i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I søknad om nedtapping og håndtering av sedimentene er det også lagt ved oppdatert informasjon fra naturbase.no om hvilke fuglearter som er observert i og ved Stiavatnet. Det konkluderes i søknad at viktige naturtyper og rødlistede arter i liten grad vil bli berørt av utfyllingen. For mer informasjon om reguleringsplanen og fagrapporter, kan dette søkes opp ved hjelp av planID 1201_62990000. Sotra Link har for øvrig laget en 3D-modell som viser hvordan det fremtidige veisystemet vil bli. 3D-modellen kan man se på sotralink.no.

Med vennlig hilsen

Lene Sælen Rivenes,

Prosjektleder Sotrasambandet

Les flere summetoner her:

Les også

Henger ikke banesystemene sammen?