- Hjelp, vi er i ferd med å kantre!

Artikkelen er over 13 år gammel

Onsdag 19. januar er det ett år siden MS Rocknes forliste i Vatlestraumen. 18 personer av et mannskap på 30 omkom. Her er den dramatiske historien om hva som skjedde 19. januar 2004 og i tiden etter.

DEL

Det er en av de sjeldne, lyse dagene midt i januar 2004. Med havblikk og blå himmel og vinterskarp sol. På Eikefet har MS «Rocknes» lastet om bord 23 000 tonn stein som skal til Nederland.

Litt for mye, konstaterer kapteinen overfor formannen på Eikefet, men ikke mer enn at det får gå. Vektene på Eikefet har en tendens til å klusse seg til ved frost, blir det sagt.

På broen på MS «Rocknes» er det fredelig. Statslos Vermund Halhjem har kommet om bord for å ta skipet gjennom Vatlestraumen og ut til Marsteinen. En tur både han og kaptein Jan Aksel Juvik har tatt minst 1000 ganger før.

De er erfarne skipsfolk med de beste skussmål. Juvik er blant skipsreder Atle Jebsens mest betrodde offiserer. Tonen på broen er avslappet. De snakker om dagligdagse ting, spøker om høydeklatringen under Nordhordlandsbroen. Losen konstaterer at skipet er stabilt og fint.

Skipet siger forbi Bergen sentrum, på vei sørover. De legger seg litt til høyre for midten under Askøybroen.

Ved Revskolten legger los og kaptein merke til to mindre rystelser. Kapteinen sier han tror de har «vært nedpå».

LØPER FOR LIVET

I Mathopen er folk i ferd med å sette seg til middagsbordet. Men utsikten fra kjøkkenvinduene er ikke som den pleier.

Det er den utsikten som får Renate Davanger til å begynne å røyke igjen, og Gisle Mellum til å gripe etter fotoapparatet. Midt i den trafikkerte leden høres tre støt fra det tre år gamle frakteskipet. Det er et førsteklasses skip, like langt som halvannen fotballbane. Nå har det kraftig slagside.

Litt før klokken 1630 når meldingen Bergen radio:

«Hjelp, vi er i ferd med å kantre».

På få sekunder har skipet gått rundt.

Gisle Mellum blir et like maktesløst vitne som naboene til hendelsen han – og mange med ham – aldri vil glemme. Et øyeblikk tenker han at det er «Titanic» som sendes i reprise.

Gjennom kameralinsen fanger han motivet som aldri kommer til å havne på stueveggen; bildene av et veltende skip og statslos Vermund Halhjem som løper for livet rundt en tippende kjøl.

Fritidspadler Peter Kahrs har sett dramaet fra kajakken sin. Hvordan Rocknes begynner å få slagside i Alvøen og blir enda skjevere ned mot Hilleren. At skipet går rundt.

Kahrs padler som en gal, hjem etter fritidsbåten sin, i tilfelle noen skulle havne i vannet. Han finner ikke et menneske. Bare stillheten i tomme overlevingsdrakter som flyter over alt i det seks grader kalde vannet.

SKJÆRES UT

Etterpå tenker Vermund Halhjem at mannen som åpnet en bakdør han ikke visste om, reddet livet hans. Mannen viser seg å være den tyske firebarnsfaren Hans Buntz. Han klarer seg ikke.

Det tar bare minutter før redningshelikopteret er på plass. Imens, på den speilglatte kjølen, har Halhjem rukket å ta noen nødvendige telefoner. Til en kollega og til sin kone.

Flere meter under havoverflaten er dekksmaskinist Henk Alexander de Beurs fanget under båten. Det er mørkt, kaldt, han er desorientert. Men sikker på at han skal dø. Han bestemmer seg for å åpne munnen for å drukne så raskt som mulig. Men i stedet for å sluke vann, puster han inn luft. Han har nådd overflaten. Kort tid senere blir han dratt om bord i et redningsfartøy.

De Beurs er den siste som blir plukket opp i live.

På Askøy sitter kapteinens sønn Eirik og prøver å få kontakt med farens mobil. Uten hell. Meldingen om at faren lever, trekkes raskt tilbake. Det var en feil.

Mens vintermørket faller over det som mest av alt ligner en strandet hval der ute i fjorden, er alvoret begynt å synke inn. Reder Jebsen er dypt fortvilet, og legger ikke skjul på det. Det er den tyngste dagen i hans 69-årige liv.

Samtidig har skuelystne og media samlet seg langs Vatlestraumen.

TV 2-reporter Sturla Dyregrov skal siden skape debatt langt utenfor mediekretser rundt sin manøver ved havaristen. Han beskyldes for å ha stått i veien for redningsarbeidet.

Like fullt får han kontakt med et ukjent antall filippinere ved å banke i skroget. Reporteren spør, på bergensk, hvor mange de er. De forstår ikke. Men de er tre. Og det begynner å haste.

Gjennom et hurtig utviklet lappesystem dirigeres redningsmannskapet riktig vei innenfra skroget. De tre filippinerne blir hentet ut gjennom et 60 cm ganger 70 cm stort hull i skroget før den fatale dagen er over.

Dagen etter møter en preget skipsreder Jebsen en av dem som ikke overlevde på Alvøen kai. Sammen med blant andre byrådsleder Monica Mæland ser han den døde kroppen som ble funnet seks kilometer fra Rocknes.

Kroppen er inntullet i en hvit likpose.

KNUST AV SORG

To døgn etter ulykken, fra kystvaktskipet «Titran» sitt fordekk, tar den nærmeste familien et følelsesladet farvel med kaptein Juvik fra Askøy, eneste omkomne nordmann.

De etterlatte – en datter, to sønner, tre barnebarn, en eks-kone og samboer, ber Fadervår sammen med presten og Atle Jebsen.

29. januar: Mange av de pårørende har reist langt for å se stedet der de mistet sine kjære for ti dager siden. De kommer fra Filippinene og Tyskland på invitasjon fra Jebsen-rederiet.

Bergensvinteren viser seg fra sin mest strålende side når KNM «Alta» stopper opp i Vatlestraumen. Den stillfarne forsamlingen er preget av sorg, men noen håper fortsatt på et mirakel.

Enken etter den filippinske Romulus Dingcong, Rigel Luna, har vanskelig for å fatte virkeligheten. Knust av sorg faller hun på kne mens hun tviholder i båtens rekkverk.

Dette skulle være ektemannens siste tur på sjøen. Han hadde lovet å komme hjem til sønnens syvårsdag.

Hun viser frem en tekstmelding hun har tatt vare på, en han sendte hjem til henne på sin siste dag. Den der han skriver at han elsker henne og savner henne. Romulus ble 40 år.

DERFOR GIKK DET GALT

Imens er opprydningen i gang. Oljeutslippene estimeres til 100 tonn bunkersolje. Et sted mellom 2000 og 3000 sjøfugl fra 19 ulike arter, mister livet. Arbeidet pågår i 35 kilometer med strandsone. Prislappen ender på 55 millioner kroner.

Kurt Oddekalv tror aldri strendene vil bli helt rene igjen. Han krangler med ordføreren om miljøvern i sakens anledning.

Det er ikke gått mer enn noen dager siden ulykken.

Samtidig krangles det om hvorfor Rocknes gikk på grunn. Sjøkartverket mener losen burde ha skaffet seg det nye kartet over Vatlestraumen. Der er det tegnet inn en ny grunne på 9,2 meter de mener losen burde vite om. Losen forsvares av hovedtillitsvalgt i Kystverket som sier at ifølge alle kjente kart skal det være 29 meter dypt der Rocknes gikk på grunn.

Allerede før januar er omme, har flere av mannskapet avgitt forklaring rundt sitt livs tøffeste timer – i full offentlighet. Løse teorier og spekulasjoner om hva som gikk galt, florerer. Ruben Gonzales var en av de tre som ble skåret ut fra skroget. Han har det travelt med å bli ferdig med sin dramatiske historie.

– Kan jeg få dra hjem nå, spør han så snart han har avgitt forklaring.

– Familien min venter på meg.

I mars blir dødsskipet snudd og en av de to siste som er savnet blir funnet. Kolossen på over 17 000 bruttotonn slepes fra Ågotnes mot dokk 2 på BMV Laksevåg.

I juni er rapporten fra Sjøfartsdirektoratet klar. Konklusjonen er at skipet hadde for mye last. At lasten var plassert feil og at enkel bunn førte til et enormt vanninntak da Rocknes gikk på grunn. Skipet hadde alle forutsetninger mot seg da det grunnstøtte.

Statslos Halhjem, som dro tilbake på jobb etter fem uker, frikjennes av alle instanser. Ingen blir siktet i saken, selv om det er påvist brudd på regelverket – som mannskapet trolig visste om – som hver for seg kunne føre til kantring etter skaden skipet fikk da det gikk på grunn. Til syvende og sist er det alltid øverste leder på skipet som er ansvarlig, konkluderer Sjøfartsdirektoratet.

Da avsluttes også søket etter den siste av de omkomne. Et søk i et område på 240 kvadratkilometer er gjennomsøkt uten resultat.

Carlito S. Nicdao er ennå ikke funnet.

Etter Rocknes-forliset besluttes det å undersøke hele kysten slik at Kystverket får merket alle ukjente grunner.

Og det besluttes at Rocknes skal bygges opp igjen. Kapteinen som ikke var på jobb 19. januar i fjor, er positiv. Han fører gjerne skipet igjen. Mannskapet som overlevde ulykken sier også at de gjerne vil mønstre på igjen.

Sakte, men sikkert tar Rocknes nå ny form ved et verft i Polen. Ombyggingen kan komme til å koste 500 millioner kroner. Skipet blir halvannen meter bredere for å bedre stabiliteten.

Til sommeren skal Rocknes på sjøen igjen. Der skal det seile under nytt navn.

Artikkeltags