Gå til sidens hovedinnhold

Ronja gjemte seg på do da terroristen massakrerte AUF-ere på Utøya

– Kampen mot høyreekstreme holdninger vil være en del av meg for alltid, sier Ronja Bell Breisnes (26). Her er hennes dramatiske historie fra Utøya.

For abonnenter

Ungdomsskolen var avsluttet. Nå ventet tre år på Bergen Katedralskole. Men først skulle Ronja Bell Breisnes (16) fra Flaktveit på sommerleir.

Hun hadde meldt seg inn i AUF året før. Denne sommeren skulle hun til Utøya for aller første gang, sammen med 24 andre unge AUF-ere fra Hordaland.

Til BA har hun fortalt om kameratskap og politikk. De skulle bygge fellesskap og lære om hvordan de kunne bidra til et mer inkluderende og rettferdig samfunn med plass til alle.

Helvete var løs

Klokken 1721 ble idyllen brutalt knust. En tungt bevæpnet mann i falsk politiuniform skjøt målrettet mot de 564 ungdommene som var der.

Helvete var løs.

Etter én time og syv minutter var den 32 år gamle terroristen ferdig.

For Ronja føltes det som om det varte mye lenger.

69 unge liv hadde gått tapt. De som overlevde var skadet eller merket for livet. Det var også familie, venner og andre berørte.

– Terrorangrepet 22. juli vil alltid prege meg, sier Ronja.

Hun og seks andre gjemte seg på toalettet i kafebygget da terroristen i flere omganger kom for å henrette AUF-ere like utenfor.

Midt i alt det forferdelige som skjedde rundt dem forsøkte ungdommene på toalettet å hjelpe hverandre så godt de kunne.

– Da vi hørte skuddene langt vekke, kunne vi hviske til hverandre. Vi var sikre på at vi kom til å dø. Men vi trøstet hverandre, vi la planer og strategier. En eldre AUF-er lånte vekk telefonen sin og vi fikk sendt SMS-er til familien for å gi det som kunne bli vår aller siste hilsen, forteller Ronja, som selv fikk sendt meldinger til moren.

For Ronja ble det et tidsskille, før og etter angrepet.

– Vi fikk oppleve hvor skjørt et menneskeliv er. Det har gitt meg sterke kontraster i livet. I gode stunder stopper jeg opp for å kjenne på hvor heldig jeg er som er i live. På vonde dager tenker jeg på hvor urettferdig det er at så mange unge mennesker ikke er her i dag og lever livene sine.

Blitt mer engstelig

De første fem årene var ikke enkle. Da var traumene verst.

– I gitte situasjoner har jeg vært mer engstelig enn andre. Når det skjer hendelser, for eksempel en terroraksjon, minner det meg om det jeg opplevde. Da kjenner jeg en urolighet i kroppen, sier hun.

– Noe av det som plager meg mest er hvor alene AUF har stått i kampen for å ta tilbake Utøya, og sannheten om hva som egentlig skjedde denne dagen. Når vi i AUF har villet ha en diskusjon om hatet og høyreekstremismen som lå til grunn for terroren, har vi blitt anklaget for å dra «Utøya-kortet».

Det var høyreekstrem, politisk motivert terror som jeg fikk merke på kropp og sjel.

Ronja Bell Breisnes

Ronja viser til at denne retorikken til og med er blitt brukt på Stortingets talerstol.

– Men det er ikke noe «kort». Det er den groteske virkeligheten. Det var høyreekstrem, politisk motivert terror som jeg fikk merke på kropp og sjel. Det var ord som ble gjort om til handling, sier Ronja.

Selv har hun skrevet i NRK Ytring om hvordan ord og ordvalg vi bruker kan være viktige.

«Jeg var der da vi klemte oss sammen på et toalett og prøvde å ikke puste for høyt.

Jeg var der da vi hørte 16-åringer be om nåde, bli skutt og deretter blø i hjel.

Jeg var der da vi stille sendte SMS-er til mammaer og innså at dette muligens var et farvel.

Jeg var der da vi lette etter sårede som kjempet for å beholde livet.

Jeg var der da jeg måtte forklare en mor som ringte, at sønnen hennes var skutt i hodet.

Jeg var der da ord ble til handling.

Først var ordet. Så smalt det.» skriver Ronja i den sterke kronikken.

Overfor BA eksemplifiserer hun med daværende Frp-leder Siv Jensen.

– Da hun sa at de skulle «ta de jævla sosialistene» ga det meg et stort slag i magen. Det var som om en av Norges mektigste personer ga et klarsignal om at det var greit å jakte sosialister. Jeg var redd for at noen skulle tolke henne bokstavelig – selv om det var i en festtale hun sa det.

Voldsom kontrast

Hun er stolt av hvordan hennes AUF har taklet terroren i etterkant.

– Det er virkelig ingen selvfølge at en ungdomsorganisasjon skulle klare dette, at den skulle overleve og vokse. Det er veldig mange som fortsatt ikke forstår hvor omfattende dette arbeidet har vært for oss.

Gjennom to perioder i sentralstyret i AUF har hun tatt del i jobben med å ta tilbake øyen i Tyrifjorden. Hun har også vært med å ønske nye unge fra hele landet velkommen tilbake på sommerleir.

– Det er en voldsom kontrast til det som skjedde og samtidig så utrolig vakkert å se hvordan nye ungdommer nå gleder seg til å dra dit på leir, sier Ronja.

26-åringen snakker nøkternt og gjennomtenkt. Hun vet hva hun vil si – og ikke si.

Så ble hun da også bråvoksen denne dagen for ti år siden.

– Jeg har alltid hatt klare mål i livet. Jeg skulle begynne på Bergen Katedralskole, studere sammenlignende politikk og bli valgt inn bystyret. Alt er oppnådd.

Hun har hatt en rekke jobber også. På sykehjem og på restauranter, før 26-åringen ble hentet inn som politisk rådgiver for fylkesordfører Anne Gine Hestetun. Hun jobbet også som kommunikasjonsrådgiver under fjorårets Raftopris. Nå er hun i samme stilling i Konkurransetilsynet.

Veien hit har vært lang og tung, medgir hun.

– Spesielt starten på Katten, som var ny skole for meg. Men daværende rektor, Hans Petter Vibe, hjalp veldig til. På Katten var man opptatt av fleksibilitet for å tilpasse hverdagen til oss som overlevde. Rektor inviterte oss hjem til seg. Der fikk vi velge hvilken klasse vi ville gå i og hvem vi ville gå i klasse med. Sånn fikk jeg gå med mine to aller beste venninner. All den hjelpen jeg fikk, gjorde at jeg klarte å gjennomføre videregående på normert tid, forteller Ronja takknemlig.

Etter de ekstreme opplevelsene lovet hun også seg selv å dra tilbake til Utøya, gå på talerstolen og å drive valgkamp i hjemfylket.

Oppgjør nå

– Jeg kjenner en forpliktelse overfor dem som ble drept til å fortsette kampen for inkludering og mot høyreekstreme holdninger, sier Ronja.

Det har vært vanskeligere enn hun trodde.

– Jeg har måttet kjempe med meg selv. Men frykten jeg har kjent på, har ikke stoppet meg.

To minutter over fire natt til 23. juli 2011 skrev Ronja bekreftelsen på Facebook:

Hun har selv opplevd at debatten er blitt mer kynisk og kald, at det er blitt mer ekstreme holdninger.

Hun har fått tilsendt flere brev med høyreekstremt innhold.

– Jens Stoltenberg sa at Norge skulle møte terroren med mer åpenhet og mer demokrati. Er det blitt slik?

– I sjokket over å ha blitt utsatt for noe så uventet og grusomt føltes det riktig å snakke om demokrati og kjærlighet. Men sannheten er at det kanskje har gjort at vi aldri egentlig har tatt et ordentlig oppgjør med holdningene som lå bak terroren, sier hun.

Nå håper Ronja at oppgjøret kommer ved markeringene av at det er ti år siden terrorangrepet på Utøya og i regjeringskvartalet.

Kommentarer til denne saken