«Ære til Ukraina!» brøler en mann.
«Ære til helter!» roper en fullsatt gymsal til svar, og slik fortsetter de frem og tilbake:
«Ære til nasjonen!» «Død over fiender!» «Ukraina over alt!»
Lørdag var det duket for juletrefest på ukrainsk vis på Vestlund i Fyllingsdalen.
Noe var likt det man er vant til her i nord. Barn som herjet og koste seg, tittet frem bak sceneteppet, glemte replikker i skuespill, danset, sang og lo.
Andre elementer har ikke nordmenn opplevd siden 40-tallet. Intensiteten da nasjonalsangen ble spilt, tårene i øyekroken til de voksne da koret sang tradisjonelle julesanger fra hjemlandet, fortvilelsen og sinnet i stemmen da patriotiske slagord ble ropt.
Vil ha flere flyktninger til Norge
Likevel var det mest smil å se blant de fremmøtte. Gleden over å være blant venner.
– Dette skulle være et uformelt møte, men når ukrainere møtes blir det fort fest. Det kommer til å bli mange timer med sang og dans, sier Volodomyr Novosad til BA i matkøen etter en tettpakket juleforestilling.
Han er leder i Den ukrainske foreningen i Bergen, og mannen som brølte til forsamlingen, som beskrevet over.
– Det viktigste vi kan gjøre er å stanse krigen. Da vil også flyktningstrømmen stanse opp. Vi er veldig takknemlige for hjelpen fra Norge. Bosettingen av flyktninger går bra, og mye raskere enn i begynnelsen, sier Novosad, før han peker på ting som kan bli bedre.
– Russland må knuses økonomisk, hvis ikke vil krigen vare for evig. Norge burde boikotte alle varer og skip. Vi skulle selvfølgelig også ønske at Bergen og Norge kunne tatt imot flere flyktninger. Polen har millioner, mens en rik stat som Norge kun tar imot rundt 30.000 i året.
– Hindrer ingen
Blant æresgjestene var fungerende biskop Gudmund Waaler, byrådsleder Rune Bakervik (Ap) og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Sistnevnte er ansvarlig for bosetting av ukrainske flyktninger i Norge.
– Vi tar imot alle ukrainere som kommer hit, og hindrer ingen. Vi har aldri bosatt flere flyktninger enn i fjor, og skal bosette minst like mange i år. Det vet vi blir utfordrende, men vi må klare det, sier Persen til BA.
Norge tok imot over 36.000 ukrainere i fjor. Av dem ble nærmere 27.000 bosatt, mens nesten 3000 var i ferd med å bli bosatt ved utgangen av året.
Staten planlegger for 40.000 ankomster fra Ukraina i år, og anmoder kommunene om å bosette 35.000, men tallene er svært usikre. Myndighetenes scenarioer varierer fra så få som 10.000 flyktninger til så mange som 120.000.
– Norske kommuner har stilt opp på en fantastisk måte. Samtlige har bidratt med bosetting. Vi er i tett dialog med dem. Blant annet lemper vi nå på kravene for boligstandard, etter innspill fra kommunene, for å kunne bosette flere raskere, sier Persen.
Blir inspirert
Etter å ha sett juleforestillingen, ga hun uttrykk for å være rørt over samholdet og gjestfriheten i det ukrainske miljøet.
– Jeg kan ikke unngå å legge merke til den inderlige sang- og dansegleden. Selv om bakteppet er fryktelig, gir det stor inspirasjon til å gi dem et trygt sted, uten krig og terror. Vi ser her hvor viktig det er at de får leve så vanlige liv som mulig, så raskt som mulig. Særlig barna.
Statsråden skryter av arbeidet frivillige, både fra Ukraina og Norge, gjør for å få flyktningene til å finne seg til rette.
– Integreringen foregår mellom oss mennesker. Her ser vi folk som har vært her i under ett år bidrar med det de kan.
Kjører skolebuss til Ukraina: – De ba om det, og da måtte vi jo ordne opp
Tårevåt bønn
Sammen med byrådsleder Bakervik fikk Persen møte noen av flyktningene i forkant av julesamlingen, blant annet Liudmyla Mykyteiek.
BA har tidligere skrevet om Mykyteiek og situasjonen til hennes familie. Sønnen får behandling for sine helseproblemer på Haukeland, foreldrene har fått seg jobber i Bergen, og de har opparbeidet seg et nettverk her i byen.
I høst fikk de imidlertid tilbud om bosetting i Harstad kommune, over 1000 kilometer nordover. Vedtaket kan ikke påklages. Dermed bor familien fremdeles på flyktninghotell i Bergen, som de har gjort siden mars.
– Vi har skrevet utrolig mange brev til forskjellige etater, men saken blir ikke løst. Er det mulig å løse våre problemer? For ikke å traumatisere våre barn mer, ber vi dere om hjelp, sa en gråtkvalt Mykyteiek til Persen og Bakervik.
– Dette er noe som må ordnes opp mellom kommunene. Jeg tror at det skal finnes muligheter her, svarte Persen.
Bakervik fulgte opp med å love å sjekke om det er noe Bergen kan gjøre for å hjelpe familien.
– Det var sterkt å høre det hun fortalte. Jeg har allerede tatt dette opp med kommunaldirektøren for inkludering, sier byrådslederen til BA etter julesamlingen.
Den ukrainske familien har bodd seks måneder i Bergen. Nå vil IMDi sende dem til Harstad.
Nådde ikke målet
Han hadde blandede følelser under arrangementet.
– Det er fantastisk fint å oppleve feiringen og samholdet. Samtidig er det veldig sterkt å høre historiene deres, og krigen som bakteppe forsterker alt. Seansen der tre soldater som har deltatt i forsvaret av Ukraina reiser seg og blir takket – slikt setter spor i meg.
Bystyrets vedtatte mål var å bosette 1000 flyktninger fra Ukraina og andre land i Bergen i fjor. Fasit viser at 760 personer ble bosatt.
– Er det godt nok?
– Når vi ikke når målet, er ikke vi der vi skal være. Men vi setter alle kluter til for å nå det målet i år. Bosetting av flyktninger er en av de viktigste sakene for mitt byråd, svarer Bakervik, og tilføyer:
– Det viktigste er ikke tallet, men det skrikende behovet for en trygg havn. Det så vi til gagns på denne julesamlingen.