Kristina Skagen (18) er inne i sitt siste år som korist i Bergen Domkirkes jentekor. Hun har vært med helt siden hun var ungspire som syvåring, og har dermed holdt på i elleve år.

Hun mener seniorrollen er hovedgrunnen til at hun være Santa Lucia denne gangen.

BA er tilbøyelig til å tro at det også har noe med stemmen å gjøre, for soloprestasjonene Skagen presterte var sterke og vakre. Mandag morgen klokken 0730 var Bergen Domkirke stemningsfullt lyssatt, og med perfekt akustikk ble den tradisjonelle lucia-konserten igjen til en opplevelse for dem som hadde fått plass i benkene.

Kirken var fylt så langt koronarestriksjonene tillot, og de fremmøtte fikk ta del i en flott musikalsk opplevelse, med stykker fra både moderne og eldre tid. Vakkert og dyktig presentert av de eldste, sjarmerende og yndig fra de yngste.

Sviende dråper

Får man tildelt rollen som Santa Lucia, får man også æren av å bære lysekronen. Og det er ikke snakk om elektriske lys. Syv, brennende lys står i en messingkrone som bæres over en hette. Det innebærer stearindrypp i både hår, øyenvipper og ansikt, men det tåler en ekte Santa Lucia.

– Det gjør litt vondt i det dråpen treffer ansiktet, men det går fort over, beroliger Kristina korvenninnene sine.

Kristina synger i Dugg, Domkirkens ungdomsgruppe, men på denne konserten synger de sammen med de unge koristene fra jentekoret og de aller minste i korgruppen «spirene».

– Det er veldig koselig å få synge sammen med de minste, sier den erfarne koristen.

Rosanna Jensen (7) er med på Lucia-konserten som spire-korist for andre gang. Hun har øvd masse.

– Jeg var med og sang på alle sangene, i alle fall de jeg kunne. Alle sangene er veldig gøy å synge, forsikrer hun.

Syvåringen har et sterkt ønske om å få være Santa Lucia. De minste slipper å tenke på stearindrypp, deres krone er elektrisk.

– Var det gøy? spør hun Kristina og ser beundrende opp på kronen.

– Ja det er veldig gøy. Kanskje du får være Lucia en dag også.

De store jentene blir tildelt rollen, mens det er litt mer tilfeldig hos de minste.

– Jeg håper jeg blir trukket neste gang. Vi skriver navnene våre på en lapp og har dem i en kurv, og den som blir trukket får være Lucia, forteller Rosanna.

Video: Vibeke Kroken

Gjensidig beundring

Bergen Domkirkes jentekor ble stiftet i 2005, den gang i Mariakirken. Etter som koret utviklet seg, ble det flyttet over til Domkirken. Eirin Beate Åserud-Løvlid har dirigert koret siden starten. I dag er det 35 jenter i koret, fordelt på tre aldersgrupperinger. Til vanlig øver gruppene hver for seg, men jentene liker veldig godt å synge sammen.

– De har en gjensidig beundring og kjærlighet til hverandre. De store synes de små er veldig søte, og de store blir beundret av de små. Det er en veldig god kjemi når alle er sammen, forsikrer hun.

Åserud-Løvlid er svært fornøyd med innsatsen etter konserten.

– Nå har vi holdt denne konserten i mange år, så de fleste kan sangene. Men der er både nye korister og et par nye sanger hvert år, så det må øves mye. Vi starter som regel med julerepertoaret i september. Men nå kan de alt utenat, både små og store, sier dirigenten.

– Konserten ble litt spesiell i år også på grunn av koronatiltakene, men jentene lar seg ikke vippe av pinnen av alle usikkerhetene. De står heller på litt ekstra, samler seg mer, øver enda bedre, er bedre forberedt og tryggere, så jeg er veldig stolt av alle sammen.