Paragraf 175

Tysk elev og en Nazi SA-soldat leser gjennom deler av biblioteket og gjør klart for oppbrenning

Tysk elev og en Nazi SA-soldat leser gjennom deler av biblioteket og gjør klart for oppbrenning

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

9. trinn på Rothaugen skole blogger i BA. Dette er en av deres artikler.

“En unaturnlig form for samleie mellom personer av det mannlige kjønn er straffet med fengsel, tapet av sivile rettigheter er også en mulig konsekvens.”
 

-Den tyske straffelov (1871)

Livet før

Før Naziene var i ledelsen av Berlin var Paragraf 175 for det meste ignorert. Det var barer hvor de homofile kunne møtes. De kledde seg opp i Drag, altså de gikk i klær som var stereotypisk forbundet med det motsatte kjønn og danset og sang. Alle kunne ha det gøy, men de måtte forsvinne kjapt når de kunne høre sirener. En måned etter Hitler ble statsoverhode ble barene nedbrent.

Magnus Hirschfeld

Magnus Hirschfeld var en polsk, jødisk lege født i 1868. Han studerte filosofi og medisin i Tyskland, og som tjuefireåring (1892) fikk han doktorgraden sin. Han fikk oppnådd mye i sitt liv som både lege, skuespiller og forfatter. Dette i tillegg til hans store engasjement i radikal aktivisme for homofile og transpersoner. Hirschfeld var også en av dem som prøvde å forkaste paragrafen. Som homofil, jøde og sosialist var han selve essensen av det folk hatet på denne tiden, men han fikk mange som fulgte han. Det virket som om de var på vei inn i en ny, mer liberal era. Såklart skulle det vise seg å være feil.


Noen år tidligere, i 1919 startet han Institut für Sexualwissenschaft eller Sexologiinstituttet i Berlin, etter som byen var relativt liberal når det kom til de skeive. Der var det et slags museums- og undervisningssted. Det hadde mange ressurser for informasjon om kjønn og seksualiteter og på tiden var det visst nok også besøkt av skoleklasser. I 1933 overtok Naziene, og beklagelig vis, den sjette mai ble instituttet angrepet. De fleste bøkene og det meste av arkivet ble nedbrent i store bål utspredt over hele Tyskland. 


Instituttet hadde også rom for utleie, som i et hotell. Et av menneskene som tok nytte av dette var dansken Lili Elbe, som var en av de første transpersonene som gjennomgikk SRS. I 2015 kom det ut en film om livet hennes, som gikk under navnet The Danish Girl


Forfølgelse og overvåking

I småbyer i Frankrike var det veldig konkrete beviser på forfølging. De hadde lister over alle i landsbyen som var mistenkt for å bryte paragrafen. De overvåket deg, så hvem du var med, hvor du dro og hva du gjorde. Lederne var alltid på jakt etter homofile. Selv om det bare var et blikk eller noe en sa, kunne det være bevis nok til å bli sendt i fengsel eller konsentrasjonsleir.

Konsentrasjonsleirene

Å havne i konsentrasjonsleir måtte være som helvete selv, men mange av de som overlevde sier at det aller verste måtte være å være homofil i konsentrasjonsleir. De ble sett ned på av folkene som allerede var på bunnen. Folk lo av dem, de var likesom de aller svakeste. Det var grønne triangler for kriminelle, rød for politiske fanger, sort for de asosiale, brun for romfolket, lilla for jehovas vitner og såklart to gule triangler til jødene i en Davidsstjerne. Dermed var det igjen rosa til de homofile. Den mest fjåsete farven ble den sett på som, de følte det var direkte pinlig. 

Før det ble innført denne triangelordningen var det normalt å gå i jakker hvor det stod skrevet Homo på ryggen. De fleste av dem var jo tyske kristne, slik at de ble spart for den mest ekstreme massemordingen, slik som gasskamrene. Dermed var det på dem mange av de såkalte “eksperimentene” ble utført.

Diagnosen Homofil

Ett år etter De Lange Knivers Natt ( 30. Juni, natten da SA-lederen Ernst Röhn og andre ledere ble drept, til fordel for Hitler, som da fikk styringen over partiet. Dette gjorde også selve SA mindre viktig, og SS fikk det meste av kontrollen) var det forslag om å utvide loven til å dekke lesbiske også, men forslaget ble forkastet ettersom man tenkte at de kunne “kureres”. På en måte er jo dette en god ting, i og med at det gjorde at ikke så mange kvinner ble drept eller satt i leirene, men på en annen side var det fryktelig å tenke at de hadde en eller annen slags “sykdom”. 


Mange av dem ble derfor satt på hormonbehandling. De ble gitt så sterke medisiner at det endte med døden for noen av dem. Alan Turing var en britisk matematiker som var en av dem som ble gitt hormonbehandlingen. Han ble svært syk av dem, og døde i 1954. I 2014 kom filmen The Imitation Game ut og den handler om hans matematiske verk under krigen.


Et annet punkt om lesbiske er at de var sett på som potensielle mødre og dermed ikke fikk så strenge straffer. Nazi regimet var opptatte av å øke antall fødsler, delvis grunnet oppavlingen av den “Ariske” rasen. Derfor var det ikke rart de så på homofile som en direkte trussel mot denne ideologien. Det er også mye av grunnlaget til at de på denne tiden var sterkt imot abort.

Livet etterpå

Noe av det verste med situasjonen til mennesker som hadde overlevd var at da de kom hjem var det ingen å snakke om hendelsene med. Mange av de overlevende opplevde å holde det inne fordi ingen hadde lyst til å høre. Få av dem har fått erklært av staten at det som har hendt dem var urettferdig. Så sent som i 1968 ble paragrafen fjernet fra de tyske lovene.


Alt som skjedde før, samtidig og etter andre verdenskrig mot de skeive er sterke forbrytelser mot menneskeheten. Det er snakk om forfølgelse, drap, neddoping og andre varierende brudd på menneskelig frihet. Det er skrekkelig at noen må gjennomgå slike tragiske hendelser, det sier seg selv. For noen uker siden ble det lov for skeive å gifte seg i kirken, men vi har enda flere bestigninger å ta i fjellet av likestilling. I disse tider får vi glede oss over at vi har kommet oss langt på sytti år, men har fortsatt å glede oss til sytti år inn i fremtiden.

Artikkeltags