Tyskertøsene

Zentralbild
Paul-Henri Spaak
belgischer Politiker, Sozialist. Spaak war von 1936 bis jetzt in vielen Kabinetten Ministerpräsident oder Minister.
1957-1961 Generalsekretär der NATO.

Zentralbild Paul-Henri Spaak belgischer Politiker, Sozialist. Spaak war von 1936 bis jetzt in vielen Kabinetten Ministerpräsident oder Minister. 1957-1961 Generalsekretär der NATO. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

9. trinn på Rothaugen skole blogger i BA. Dette er en av deres artikler.

I 1945 var krigen endelig over og hele Norge feiret, med unntak av de som måtte leve med konsekvensene etterpå, blant annet ‘tyskertøsene’ som de ofte ble kalt.

Etter den fem års lange brutale og blodige krigen var Norge og stort sett resten av verden overlykkelig for å ha vunnet mot nazistene, men noen av de som måtte lide mest etter krigen, var de damene som hadde giftet seg eller hatt et forhold med en tyskersoldat. Disse damene ble utsatt for overgrep, de ble skamklipt og noen ble til og med arrestert uten å ha brutt noen lover. Dette var de folk kalte ‘tyskertøsene’.

De førti til femti tusen kvinnene som ble kalt "tyskertøsene" eller "tyskerjentene," levde mesteparten av livet sitt i redsel for å bli internert, arrestert eller anholdt. De fleste hadde mistet jobben sin allerede 8. mai, dagen krigen var over, og familiene deres ville ikke ha kontakt med jentene.

Ifølge et intervju i BT med en som opplevde og overlevde dette, ble de fleste "tyskertøser" 17. mai 1945  tvunget til å gå i tog over Karl Johan halvveis avkledd, med plakater hvor det sto “Jeg er en tysk hore.” De som tvang jentene til å gjøre dette, var de samme menneskene man som oftest tenkte på som de snille. De som var kjempet mot nazistene og ofret alt for en bedre fremtid, det var disse som straffet jentene.

Det kunne hende at jentene ble utsatt for skamklipping av sivile når de gikk i gatene. Til tross for at dette var ulovlig, hadde ikke politiet noe særlig ressurser og jentene var ikke en prioritet.

Men det var ikke selve skamklippingen eller straffene som var ille, det var hvordan alle i samfunnet så på dem. Som forrædere og horer. Venner, familie og alt jentene kjente var blitt tatt fra dem. De hadde ingen verdighet eller respekt i samfunnet lenger, og dette var det som var verst. Ryktene spredde seg raskt og mange av disse jentene ble sendt til egne straffeleirer på ulike øyer, fordi folk regnet med at de hadde alle slags kjønnssykdommer og at de rett og slett var “for skitne” til å omgås andre nordmenn. Den største øyen var ved Hovedøya i Oslo.

Det er forskjellige meninger om hvem som hadde det verst i denne perioden. Var det de som bare hadde et kortvarig forhold med en tysker og ble markert som hore resten av livet? Eller de som giftet seg og ble fratatt sitt norske statsborgerskap og tvangsdeportert?

Disse kvinnene ble altså anklaget for å samarbeide med fienden, men tiltross for dette, er det mulig å skjønne hvorfor folk hatet disse menneskene og behandlet de så grusomt? Årsakene til at folk behandlet tyskerjentene på den måten varierte alt ettersom hvilket forhold en hadde til tyskere og krigen. Et argument er at det var de samme tyskerne som var romantisk involvert med jentene som drepte, mishandlet og skapte uro i hele landet. Da kan det være vanskelig å la disse jentene som moret og koste seg med fienden være i fred, hvis man kjente noen som ofret livet eller selv hadde kjempet og jobbet hardt for at krigen skulle komme til en ende. Men er dette en god nok grunn til å deportere og ødelegge disse unge jentenes liv? Mange mente tydeligvis det, men vi kan ikke være sikker på at de som stemplet jentene som “tyskertøser” virkelig tenkte seg om før de begikk disse handlingene.

Min konklusjon er at uansett hvilke forhold man hadde til tyskerne, burde man blitt behandlet likt. Disse jentene fortjente ikke å bli forskjellsbehandlet på en så forferdelig måte uansett hvem de hadde vært involvert med. Man kan kanskje skjønne hvorfor folk mislikte dem, men det er for meg likevel helt feil å behandle de på den måten de gjorde. Sivile burde ikke fått lov til å mishandle dem på den måten de gjorde, uten at politiet eller loven skulle gripe inn. Jeg mener de ikke burde bli straffet i det hele tatt. Å bli mislikt av naboene er noe helt annet enn å bli deportert. De ble altså skamklipt, arrestert, offentlig ydmyket og noen til og med tvangsdeportert, for å være gift, ha et forhold, en flørt eller bare være vennlig med en tysk soldat.


http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tyskerjentenes-livslange-straff-1880654.html

https://andreverdenskrig.wordpress.com/2012/03/06/tyskertosene/


Artikkeltags