... vi blir neppe nogensinne mange her

"Jøde-parasitten skaffet oss 9de april," står det på en jødisk skredderbutikk i Oslo under andre verdenskrig. Den antisemittiske graffitien ble skrevet i 1941. "Palestina kaller på alle jøder, vi tåler dem ikke mer i Norge!" er det tagget på et annet vindu.

"Jøde-parasitten skaffet oss 9de april," står det på en jødisk skredderbutikk i Oslo under andre verdenskrig. Den antisemittiske graffitien ble skrevet i 1941. "Palestina kaller på alle jøder, vi tåler dem ikke mer i Norge!" er det tagget på et annet vindu. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

9. trinn på Rothaugen skole blogger i BA. Dette er en av deres artikler.

Norge var stengt for jøder i veldig mange år. I Grunnloven fra 1814 sto det at jøder skulle bli nektet adgang til riket. Henrik Wergeland prøvde i mange år å få opphevet loven, og i 1842 ble saken endelig vurdert av Stortinget, men den ble ikke opphevet før i 1851. I 1857 bosatte den første jødiske familien seg i Bergen. Selv om mange nordmenn var redde for at Norge skulle bli “oversvømt” av jøder, var det bare 150 av 2100 jøder som slo seg ned i Bergen i løpet av tiden mellom 1857 og 1945. Jødene var de første ikke-vestlige innvandrerne i Bergen. De få jødene som bodde i Bergen, var gode kjøpmenn og ble godt likt av folk. De bidro positivt til samfunnet og til å forbedre handelslivet. Forretningene er i dag borte eller drives av andre, men minnene om den jødiske bosettingen i Bergen lever videre gjennom mange familienavn.
 

Tragisk skjebne

Under Andre verdenskrig fikk den jødiske historien en like tragisk slutt i Bergen som ellers i landet. Hitlers vanvittige plan om fullstendig og systematisk jødeutryddelse, Holocaust, rammet etter hvert også jøder med norsk statsborgerskap. De aller fleste av jødene i Norge bodde i Trondheim og Oslo, der de hadde egne menigheter og organisasjoner. I Bergen var det jødiske miljøet mye mindre, og jødene var derfor bedre integrert i befolkningen. Under masseaksjoner den 26. oktober 1942, der alle menn over 15 år med “J”-stempel ble arrestert, og ved arrestasjoner i november 1942 og februar 1943 ble 17 jøder med fast adresse i Bergen arrestert og sendt til dødsleiren Auschwitz i Polen. Der ble alle sammen drept.

I motsetning til jødene i Oslo ble bare noen få av jødene i Bergen varslet på forhånd og klarte å flykte, noen ganger i absolutt siste liten. Det spesielle med Bergen var at alle som hadde gjort som de fikk beskjed om og hadde fylt ut skjemaer for å registrere seg som jøder, ble arrestert. De som ikke registrerte seg, ble ikke arrestert. All jødisk eiendom ble konfiskert. Den eneste synden disse stakkars menneskene måtte bøte med livet for, var sin jødiske bakgrunn.

To av de heldige som unnslapp tyskerne, Alexander Eidenbom og Salo Goldfarb, kom seg over Nordsjøen til England, der de straks meldte seg til krigsinnsats. Goldfarb hadde allerede i aprildagene 1940 deltatt i kampene rundt Voss før han i februar 1941 måtte flykte. Han fikk bli med fiskeskøyten “Motig I” der skipperen var selveste Shetlands-Larsen. I 1944 deltok han som løytnant i det britiske ingeniørvåpenet i de harde kampene på den nederlandske øya Walcheren. Etterpå fikk han en krigsmedalje for heltemotet han viste der. Ved et dristig kupp klarte Goldfarb å ta den tyske generalstaben til fange helt alene. Dermed kapitulerte den tyske garnisonen på 3000 mann, og de allierte styrkene kunne erobre øya. Etter krigen byttet Salo Goldfarb navn til Grenning og ble kjent som avistegneren Pedro (dekknavnet han hadde under krigen) i Verdens Gang (VG).

En ukjent heltinne

Som leder av Nansenhjelpen gjorde kunsthistorikeren Aslaug Blytt, senere direktør for Bergen Billedgalleri og Rasmus Meyers Samlinger, en heltemodig innsats ved å redde livet til 9 jødiske flyktningebarn. Forfatteren Per Kristian Sebak, som har skrevet boken “…vi blir neppe nogensinne mange her”, fremhever Aslaug Blytt som et eksempel på en ukjent heltinne fra Bergen. Blytt tok til seg mange jødiske flyktningebarn fra det krigsherjede Europa. Hun både skjulte og smuglet barna til Sverige da nazistene invaderte Norge.

Ilse og Thomas Mautner var blant de barna som Blytt hjalp i 1942. Blytt planla rutene nøye og sendte barna først til Oslo. Der ble de bare noen dager senere hentet og kjørt videre i lastebil. De satt bak på lasteplanet sammen med flere fremmede - både voksne og barn. Til slutt kom de seg endelig over grensen og til militæranlegget i Töckfors i Värmland. Reisene til syv andre jødiske flyktningebarn fra bergensområdet var veldig lik denne.

Selv om Aslaug Blytt gjorde alt hun kunne for disse barna, er det få som vet om innsatsen hennes i dag. Hun ble arrestert to ganger, men ble løslatt da freden kom. Denne heltinnen er bare så vidt nevnt i bøker om krigen selv om hun reddet mange.

– Hva Aslaug Blytt gjorde for jødene i Bergen under Andre verdenskrig, har ikke vært nevnt med et ord før nå. Vi må ikke la det bli slik at det om 20 til 30 år ikke finnes noen som vet hva Aslaug Blytt gjorde under krigen, sier Sebak.


Kilder:

https://snl.no/J%C3%B8denes_historie_i_Norge

http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14288981

http://pahoyden.no/2008/09/forteller-historien-om-bergenske-joder

Heftet: Hva hendte i Norge? Shoah og de norske jødene. Utgitt av Jødisk museum i Oslo i 2012.

Boken: “ … vi blir neppe nogensinne mange her” av Per Kristian Sebak. Utgitt av Vigmostad & Bjørke i 2008.

Artikkeltags