Ghettoens opprør

Tyske soldater arresterer jøder under oppstandelsen i Warszawa-ghettoen 1943

Tyske soldater arresterer jøder under oppstandelsen i Warszawa-ghettoen 1943 Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

9. trinn på Rothaugen skole blogger i BA. Dette er en av deres artikler.

I januar 1943, for (73) år siden startet de gjenværende 50 000 jødene i ghettoen i Warszawa, det første væpnede opprøret i et naziokkupert område.


4. november 1939 blir det sendt ut beskjed til alle de rundt 150 000 jødiske personer i hovedstaden i naziokkuperte Polen, Warszawa at de må flytte til et bestemt område av Warszawa. I oktober 1940 startet tyskerne å bygge en 3 meter høy mur med piggtråd rundt ghettoen for å isolere den fra resten av byen. Vaktene hadde ordre om å skyte alle som prøvde å rømme på flekken. Da bodde det rundt 400 000 jøder i ghettoen. De fleste av disse hadde blitt sendt dit fra andre byer i Polen, Tsjekkoslovakia og Tyskland. Dette var nå den største ghettoen i hele nazi-okkuperte Europa, og den ville om ikke mange år bli jevnet med jorden.

(En ghetto er en slags bydel der en minoritet er i flertall, som at det bare var jøder i Warszawa-ghettoen.)

Aviser og radioer var strengt forbudt i ghettoen, men det var fortsatt folk som skjulte radioer, og brukte de til å få informasjon fra verdenen utenfor ghettoen, og produserte illegale aviser, til å gi denne informasjonen videre til ghettoens innbyggere, og spre propaganda. Disse personene ville bli dømt til døden hvis de ble tatt. I 1941 ble det også bestemt at det var dødsstraff for alle jøder som befant seg utenfor ghettoen, og ikke-jøder som på noen som helst måte hjalp jødene.

Arbeidsmuligheter var det lite av i ghettoen, og dette førte til stor arbeidsledighet og sult. Det fantes både sykehus, skoler, barnehager, (mange av disse ulovlige), det fantes skjulte bibliotek, og ghettoen hadde til og med et symfoniorkester.

Flere ulovlige verksted ble opprettet på grunn av den store arbeidsledigheten, som produserte varer, og solgte dem illegalt utenfor ghettoen. For å smugle varene ut, og råmaterialene inn, brukte de ofte barn siden det var mindre sjanse for at de ble tatt.

Deportasjonen av jødene startet i juli 1942, og fortsatte til slutten av september. Og iløpet av disse to månedene ble rundt 250 000 jøder deportert til dødsleiren Treblinka og henrettet på stedet. Fram til da, hadde allerede nesten 100 000 mennesker dødd av sult og sykdom. For å få fortgang i deportasjonen, lovde tyskerne ut 3 kilo brød, og 1 kilo syltetøy til alle jødene som meldte seg. Dette var selvfølgelig en bløff, men tanken på godt brød og søtt syltetøy tok over resten av tankene til de utsultede jødene. Denne strategien fungerte veldig bra. Så bra, at tyskerne på det meste måtte ta to helt fulle tog med jøder om dagen. Omtrent 12 000 personer.

I slutten av september stoppet plutselig deportasjonen av jødene. Det utbrøt da en liten glede i ghettoen, siden de trodde at tyskerne var helt ferdig, og at resten av jødene ville få leve i fred. Men gleden varte ikke mange månedene…

Ghettoen hadde sitt eget politi.

Politistyrken besto av jøder. Politistyrken var hovedsaklig ansatt av nazistene for å sikre deportasjonen av jøder til konsentrasjonsleirene. Men jobben deres gikk også ut på å opprettholde roen i ghettoen. Lederen for politistyrken i Warszawa-ghettoen, tok selvmord i starten av 1943, da en ny deportasjonsrunde startet. Det var flere motstandsgrupper i ghettoen, og mangen av disse med forskjellige politiske meninger. Men når lederen for politistyrken tok livet sitt, brøt politistyrken delvis sammen. Dette benyttet motstandsgruppene seg av, og dannet en felles kamporganisasjon kalt (ZOB), og tok så og si makten over ghettoen.

Som sagt sluttet deportasjonene i september, da det bare var 50 000 jøder igjen i ghettoen. Jødene trodde det var helt slutt på deportasjonene, men på nyåret i 1943, startet de brått opp igjen, og ZOB satt foten ned. Midt i en folkemengde startet flere medlemmer av ZOB å skyte opp i luften, og mot tyske soldater, med våpen de hadde fått smuglet inn. Det blir kaos, tyskerne blir redde og bestemmer seg for å trekke seg ut av ghettoen. I alle fall midlertidig. Den lille seieren motiverte og gledet de gjennværende jødene masse, og flere meldte seg inn i ZOB. De viste at de i det store bildet ikke kunne vinne denne “kampen”, men de gjorde det for å bringe stolthet over restene av det jødiske folk.

ZOB viste at det bare var et tidsspørsmål før nazistene ville angripe ghettoen, og de bestemte seg for å gjøre seg klar for kamp.

Ikke mange månedene etter det lille tapet, gir Heinrich Himmler ordren om å utslette hele warzawa-ghettoen.

Den 19. april 1932, noen timer etter midnatt marsjerer en arme med rundt 2000 tyske soldater mot den jødiske ghettoen. Soldatene har fått ordre om å ta til fange alle de ser.

Klokken to får lederen for den jødiske motstandsbevegelsen i ghettoen, Marek Edelman beskjed fra utsiktsposter om at tyskerne er på vei. De hadde forberedt seg godt, og beskjeden kom ikke som noen overraskelse.

Beskjeden er signalet de har ventet på, og han får samlet de 22 motstandsgruppene han er leder for. Alle væpnet med enten lette håndvåpen, hjemmelagde granater og bensinbomber, løper de mot et kvartal med masse høye bygninger, som de flere dager på forhånd har omgitt til primitive festninger. Alle de andre kvinnene og barna i ghettoen har fått beskjed om å løpe ned i kjellere og skjulte underjordiske rom med alt de kan bære av mat. Etter 15 minutter med full aktivitet i ghettoen, blir det helt stille.

De rundt 2000 tyske soldatene deler seg opp i mindre grupper mens de marsjerer dypere og dypere inn i ghettoen. De møter ingen jøder på veien, og samler seg til større og større grupper jo dypere de kommer inn i ghettoen.

Rundt kl 6 ankommer tyskerne kvartalet motstands folkene. Det eneste de kan høre er lyden av støvlene sine som klakker mot brostinene. Plutselig blir stillheten flerret av et skudd. Sekundet etterpå reiner kuler og håndgranater ned over tyskerne. Det blir fulstendig kaos, og soldatene presser seg opp etter veggene, mens de blir beskutt fra hver eneste balkong og vindu i bygningene. Noen kvartaler unna, ruller en lett tanks gjennom gatene, men stopper brått da den blir truffet av en flaske med brennende bensin. Rett etter kommer enda et pansret kjøretøy som lider samme skjebne. Etter under en 1 times kamp, får tyskerne nok, og trekker seg ut av ghettoen på nytt.

Dagen etterpå har tyskerne fått tak i flere kjøretøy, og prøver å angripe ghettoen fra en annen kant. Dette angrepet er mer vellykket, og de får tatt og drept til sammen rundt 80 motstandsfolk.

De fortsetter angrepet neste dag, der de prøver en ny taktikk. De skal sprenge bygning for bygning, å kjempe seg dypere inn i ghettoen. De fortsetter med denne taktikken fram til dagen etter, da de skjønner at heller ikke den taktikken er effektiv nok. Jødene har bygd for mange fluktveier og underjordiske bunkere til at de får drept mange nok på en effektiv måte. Nå vil de ta i bruk flammekastere. De skal røyke og brenne jødene ut fra skjulestedene sine.

Voldsomt mange flammekastere blir tatt i bruk, og de tvinger motstandsgruppene dypere og dypere inn i ghettoen. “Noen steder er det så varmt at veidekket smelter, og glass fra knuste vinduer forvandles til klebrig masse som føttene til jødene ble hengende fast i”, sier Marek Edelman i dagboken sin.

Den 4. dagen er den tyske hærledelsen sikker på at all jødisk motstand er opphørt, men det viser seg dagen etterpå at det er langt fra nært slutt på opprøret. Tyskerne har oppdaget mange av jødenes hemmelige underjordiske bunkere, og skjønner fort at det er et helt system av underjordiske fluktruter, rom, og bunkere under så og si hele ghettoen.

Slik holder kampene på i mange dager framover, mens jødene litt etter litt blir kjempet ned. Mange flykter gjennom kloakksystemet og ut av ghettoen for å komme seg unna, mens mange tar selvmord.

Den 16. mai 1943

Nå er all jødisk motstand nedkjempet. De 50 000 jødene som befant seg i ghettoen månedene før opprøret er enten drept, et til Treblinka. Ghettoen ligger i ruiner, og SS-brigadeführer Jürgen Stroop, har bestemt seg for at kampen skal avsluttes med et smell. Han ser smilende på den jødiske synagogen i Warsawa, mens ingeniørsoldater rigger opp sprengladninger rundt og på synagogen.

“Heil Hitler!” roper han og trykker på den røde knappen. En voldsom eksplosjon oppstår, og opprøret blir erklært ferdig.

Opprøret varte i nesten en måned. Fra 19. april 1943, til 16 mai 1943.

Nesten like lenge som Tyskland brukte på å ta over hele Polen!






https://en.wikipedia.org/wiki/Warsaw_Ghetto

https://no.wikipedia.org/wiki/Warszawagettoen

https://snl.no/Warszawa-oppstandene

http://historienet.no/krig/2-verdenskrig/holocaust/dodskamp-i-jodisk-getto-i-warszawa

http://www.folkemord.no/Tyskland-Joder/5279/6111

Artikkeltags