Ta deg tiden til å lese

Bibliotek ved Rothaugen skole.

Bibliotek ved Rothaugen skole. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Færre og færre ungdommer leser bøker. Men likevel har det aldri vært mer tekst rundt oss enn før. Hvis du logger inn på sosiale medier, bruker internett, spiller videospill vil du møte tekst. Slår du på tv-en vil du se tekst, enten om det er reklame eller om programmet er tekstet. På bussen, på et kjøpesenter, på skolen, i byen, hjemme, alle disse stedene vil du møte tekst.

Ungdommer kan sitte flere timer å chatte, der de må lese meldingene, likvel er det færre enn før som ikke gidder å plukke opp en bok og tar seg tid til å lese den. Skyldes dette at det er mer å bruke tiden på enn å lese? Eller har motivasjonen for lesing forsvunnet?

Randi, lærer på Kronhengen skole prøver å motivere elevene sine til å lese bøker.

“Da jeg fikk disse elevene for to år siden begynte jeg å ha høytlesing for dem i spisetiden, det har jeg ikke hatt så mye av i år. Men vi har hatt lese aksjoner, da har vi tid til å vise, snakke og andmelde bøker. Vi har lesemåneder der det er konkurranse om å lese mest sider, vinneren får bokpremie. Og vi går på biblioteket for å stimulere elevene og motivere dem,” sier Randi.

Å like å lese er ikke noe som skjer automatisk, det er en vanesak. Likevel er det lettere å like å lese for noen enn for andre. Det faller mer naturlig for dem, jeg mener at hvis foreldrene dine stimulerer deg i tidlig alder, vil lesing komme mer naturlig for deg. Da jeg intervjuet elever på Kronhengen kunne jeg se de delte meningene om lesing. Svarene varierte fra delvis til veldig.

Motivasjon til lesing er blitt veldig forskjellig fra det den var før. Nå leser unge tittelen og ser på bokomslaget. Er det ikke interessant, er det ganske stor sannsynlighet for at boken ikke blir valgt. Det er få som leser bak på boken, eller første side. Elevene på Kronhengen bekrefter dette.

“Jeg velger bøker hvis de har et interessant cover, eller leser bak om,” sier Rind Frea Kyrkjeøy (12).

“Jeg ser på coveret, hvis det er bra så ser jeg inni,” sier Sarah Godwin Ringstad (12).

“Coveret. Det må se spennende ut. Ja og tittelen,” sier Linn Sofie Kunze (12).

De store klassikerne blir stående på hyllen og samler støv, det samme med de relativt “lange” bøkene. Unge går glipp av en stor leseropplevelse, det er en grunn for at alle disse store bøkene ble skrevet for kanskje godt trehundre år siden, men leses den dag i dag og.

Unge velger en lettlest bok med lite tekst og bilder som “En pingles dagbok”, når de kunne gått opp til et høyere nivå. Å lese det er gøy, men det skal ikke bare lett, du skal også bli utfordret. Istedenfor å ta den lette boken, så kunne du prøvd å lese den på engelsk. Det blir et helt annet nivå med engang.

“Jeg liker delvis å lese, men hvis det er en lang og kjedelig fakta bok er det ikke særlig gøy. Det må være en oppdiktet historie med bilder,” sier Trym Hartmark Visnes (12).

Å lese er en stor glede, det utvikler deg og de som er leseglad har en større fordel til å klare seg enn de som ikke liker å lese, mener Liv Falck, bibliotekar på Rothaugen ungdomsskole. Og de som har lesevansker, de som sliter med å fulføre en bok, det er ikke meningen at de skal bli skoletapere. Det finnes alternative løsninger, lydbøker for eksempel.

“Jeg stiller lydbøker på lik linje med bøker,” sier Liv Falck.

“Jeg hører på lydbøker av og til, men mest på bilturer,” sier Emma Løvaas Hjelle.

Lesing er viktig, uansett hva du skal bli og gjøre, trenger du å kunne lese ordentlig. Og du må kunne ha en viss grad av leseforstålse. Du finner ikke den forståelsen på mobilen. Skru av mobilen en gang i blant og les en ordentlig bok.

Vi er omringet av tekst i dette samfunnet, færre og færre unge leser. Vær med for å få det tallet opp igjen. Ta deg tiden til å plukke opp en bok og lese den.

Artikkeltags