Seiler for brorens drøm

Anne Ramm Salbu, Erin (23), Lene (20) og Reidun Seth skal seile Atlanterhavet rundt i ett år. Turen er til inntekt for Garden of Eden, et barnehjem i Nairobi. Foto: Vidar Langeland

Anne Ramm Salbu, Erin (23), Lene (20) og Reidun Seth skal seile Atlanterhavet rundt i ett år. Turen er til inntekt for Garden of Eden, et barnehjem i Nairobi. Foto: Vidar Langeland Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

To år etter at broren døde lever Anne og familien ut deres felles drøm, til inntekt for prosjektet han brant for.

DEL

Forrige fredag klokken 1700 kastet de loss fra Vågen. Anne Ramm Salbu skal sammen med konen Reidun Seth og døtrene Lene (20) og Erin (23) seile Atlanterhavet rundt i et helt år.

Turen har lenge vært en drøm, og 2016 skulle være det store året. Så, den 21. mai 2013, skjedde noe som forandret alt.

Annes bror, Morten Ramm Salbu, sivilarkitekt og gourmetkokk, døde plutselig. Han fikk hjertestans på vei hjem fra en konsert til inntekt for Garden of Eden.

– Etter at Morten døde har jeg kjent på at det aldri er noen garantier. Vi må bare gjøre det før vi ikke kan.

Seiler for håp

Morten var fadder for flere barn i Garden of Eden. Organisasjonen jobber med vanskeligstilte barn i Nairobi gjennom skoler, fadderordninger og et barnehjem.

I 2009 tegnet Morten en landsby for barna. To av husene er blitt bygget og huser i dag 13 barn. Når Anne og familien nå legger fra kai er det under fanen Sail for hope, til inntekt for Garden of Eden.

– Sail for hope er noe vi har lansert som resultat av at Morten er borte. Det vi ønsker er at seilturen som Morten drømte om nå skal bli et middel for å samle inn penger slik at vi kan realisere utbyggingen av barnelandsbyen han utformet. Slik blir seilasen dobbelt så meningsfull, sier Anne.

500.000 til barnehjem

Målet familien har satt seg er en halv million kroner. For denne summen kan det nyeste huset i landsbyen realiseres.

– De har allerede jevnet grunnen der huset skal stå, så vi må bare få inn pengene, sier Reidun og ler.

Støtten kommer fra venner, kjente og næringsliv i Bergen som sponser familien med en valgfri sum per tilbakelagte nautiske mil. Noen gir kanskje to kroner, fem, eller et øre. En krone per nautiske mil blir 10.000 kroner.

Ved avreise er de fortsatt langt fra dette målet, uten at det bekymrer.

– 500.000 er et hårete mål, men vi er optimistiske på at vi skal klare dette, sier Anne.

Grundig forberedt

Turen familien legger ut på er ikke noe prosjekt for lettvektere. I et helt år skal familien på fire leve og bo på den 44 fot lange seilbåten S/Y LEA.

Med tre soverom, to bad med dusj og et behagelig oppholdsrom virker dette slett ikke som noen stor utfordring. Legg til seiling i Karibien, utforskning av ukjente havner over og under vann med dykkerutstyr, sykler og fjellsko er summen ikke rent så lite forlokkende.

Båten er oppgradert for å takle det store havet, sikkerhetsutstyret og satellittelefonen er på plass. Mannskapet er kurset i de kunnskaper og kunster havseilasen vil kreve.

Familien er allerede sjøvant. Jentene er i Marinen, familien har bodd i båten, de har seilt til Shetland i stiv kuling og manøvrert mellom skjær og holmer langs norskekysten.

– Vi kommer ikke rett fra kaffe latte i Skostredet, akkurat, sier Reidun.

Bekmørkt hav

Helt uten bekymring er det likevel ikke at familien kaster loss.

På det lengste vil S/Y Lea være en liten, hvit prikk midt på det åpne havet i nærmere tre uker i strekk. Der ute kan værforholdene være uforutsigbare og krevende, men det er ikke det som skremmer.

– Nattemørket, det kjenner jeg at jeg må jeg ha tid til å venne meg til, sier Anne.

Atlanterhavet skal familien krysse som deltakere i av Arctic Rally for Cruisers.

Under kryssingen må de fire gå i vakter, to og to, natt og dag. Startskuddet går i Kapp Verde, og på de breddegrader kryssingen skal skje er det bekmørkt fra klokken 19 til 07 midt på det åpne havet.

– Det skumle er at du ikke ser noe som helst, og du ser ikke bølgene komme. Det jeg frykter mest er at en av jentene skal falle over bord. Skulle det verste skje har vi personlige nødpeilesendere på vestene, så vi finner hverandre igjen, sier Anne.

Et privilegium

Frykten blekner ved siden av spenningen og forventningen til året som kommer. Mest av alt gleder de seg nå til å la fortøyninger og bekymringer fare og ta fatt på eventyret.

– Følelsen når siste fortøyning er kastet er utrolig deilig. Da vet vi at vi bare skal være på reise, være avskjermet fra Facebook, selv om det kanskje blir det tøffeste, og finne roen. Det kan være en utfordring i starten når vi kommer fra en hverdag i høyt tempo, men vi kommer inn i det. Så handler tilværelsen om hva vi skal ha til middag og hvor vi skal dra, sier Reidun.

– Vi føler oss veldig privilegerte som kan gjøre dette og samtidig gi noe tilbake.