Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens Folkeaksjonen nei til mer bompenger stjeler velgere, i stor grad fra Frp, vokser et tradisjonelt mikroparti seg også større i Bergen. Men Senterpartiet har ikke gjort valgkampen enkel for seg selv. I stedet har Sp brukt årsmøte, nominasjonsmøte og utmeisling av nytt program til å stille seg i rekken over partier med åpenbare indre stridigheter.
Partiet startet krangelen med seg selv allerede på årsmøtet i fjor høst, et møte som resulterte i at partiet vedtok nye retningslinjer for årets nominasjon. Overfor Bergens Tidende forklarte gruppelederen i bystyret, Ove Sverre Bjørdal, endringen med at det på årsmøtet dukket opp «en bråte» nyinnmeldte medlemmer og at disse fremmet flere nye kandidater til styret i Bergen Sp. «Så det var for et kupp å regne», sa Bjørdal til BT.
For å unngå nye «kupp» bestemte årsmøtet at alle som ville stemme ved nominasjonsvalget, måtte ha vært medlem i minst to uker. Alle måtte også ha folkeregistrert adresse i Bergen, og alle forslag til endringer på listen måtte være sendt inn før møtet.
Til tross for nye regler benyttet «opprørsleder» Chase Alexander Jordal muligheten til å utfordre Bjørdal i kampen om å bli partiets listetopp i Bergen. Det ga grobunn for et kaotisk nominasjonsmøte i januar. Før møtet var Jordal innstilt på tredjeplass, men han kom altså til nominasjonsmøtet som utfordrer til topplassen. I løpet av møtet trakk han seg i kampen mot Bjørdal, for så å stille opp igjen. Den kampen tapte Jordal så til de grader at han ble radert helt ut av Sp-listen. Styremedlemmet ble dermed tilsynelatende skubbet helt ut i kulden.
Men da programmet skulle vedtas, slo taperen tilbake på sin måte. For etter at programmet er vedtatt, er det tilsynelatende Jordals standpunkter Bjørdal på sentrale punkter må forfekte. Den tapende utfordreren fikk for eksempel flertall for et forslag om ikke å bygge bybane til Åsane, og å åpne for å vurdere tiggerforbud i Bergen.
Bjørdal fant frem igjen begrepet «kupp». «Jeg synes det er leit at Senterpartiets politikk blir så uforutsigbar. Det er en gruppe som deltar lite i partiet ellers, men som plutselig dukker opp og får vedtatt andre ting en det som har vært diskutert», sa partiets førstekandidat til BA. I samme avis to dager senere imøtegikk lederen for valgkamputvalget i Bergen Senterparti, Olav Reikerås, sin frontfigur til valget. «Det har ikke vært noe kupp i Senterpartiet», sa han.
Mens tumultene har vokst seg stadig større i Bergen Senterparti, har partiet også vokst seg stadig større på landsbasis. I forrige uke pekte Pollofpolls partiet ut som den soleklare vinneren når de så på snittet av meningsmålinger gjort i april. Her øker Senterpartiet fra 13,7 prosent i mars til 15,9 prosent i april. Senterpartiet ser ut til å etablere seg som landets tredje største parti. Spørsmålet som blir stilt i disse målingene handler imidlertid om stortingsvalg, og er nokså lite relevante i dagens situasjon. Til høsten er det lokalpolitikerne som skal velges. Da handler det mer om konkrete lokalsaker, som bybanespor til Åsane og tiggerforbud i Bergen sentrum, enn om politisk ideologi.
(Kommentaren fortsetter under faktaboksen)
Mens også her i Bergen sparker Sp godt fra seg på målingene. I BAs partimåling like før helgen, når Sp hele 5,8 prosent. Riktignok er det en nedgang på 1,7 prosent fra målingen i mars, men likevel, som faktaboksen over illustrerer, et svært høyt tall for et parti som tradisjonelt ikke har mange velgere å hente i Bergen
Vi må 16 år tilbake i tid for å finne sist gang partiet hadde en byrådstaburett. Kalenderen viste 2003 da Nils-Arild Johnsen, som den foreløpig siste Sp-er, var byråd for miljø, byutvikling og tekniske tjenester i byrådet Aps Anne-Grethe Strøm-Erichsen ledet.
Historien forteller om et parti som har vaket mellom ett og to prosent, med et lite unntak for valgene i 1991 og 1995, en tid da EU-spørsmålet dominerte samfunnsdebatten. Nå viser oppturen Senterpartiet opplever på landsbasis også igjen på målingene i byen.
Økt oppslutning fører også til flere røster og flere meninger. Det kan nesten virke som listetopp Bjørdal helst ville hatt litt færre av dem når han nå skal ut og argumentere for taperens synspunkter. «Det vanlige på møtene er at alle kjenner alle», sa Bjørdal til BT like før nominasjonsmøtet i januar.
Ja, det er jo egentlig enklere slik.