Dette forsterkes av at alle sentrale politiske beslutningstakere er samlet i byens rådhus eller i nærområdet og at de politiske møtene også holdes der. Avstanden til byens rådhus oppleves for mange som veldig stor.

Sett på denne bakgrunn er det viktig at det igjen opprettes bydelsutvalg som en naturlig del av den parlamentariske styringsmodellen. En slik ordning er viktig for å sikre medvirkning og lokal forankring i de sakene som gjelder bydelene og lokalsamfunn der. Demokratiet som styreform i land verden rundt er under kontinuerlig press både innenfra og utenfra. Det er derfor viktig at det holdes i hevd, blant annet ved at det legges til rette for deltakelse og engasjement i beslutningsprosesser som berører folk der de bor og lever livene sine.

Bergen er i dag den mest sentralstyrte kommunen i landet målt mot politisk styringsmodell og innbyggertall. Det viktigste bidraget til at det er slik, er at et flertall i bystyret i 2010 la ned daværende ordning med bydelsutvalg fra 2011. Etter at bydelsutvalgene ble lagt ned har det fra 2014 pågått en politisk prosess for å få reetablert ordningen, noe man til nå ikke har lykkes med.

Nåværende byråd har ennå ikke klart å finne budsjettmidler til nærdemokratiet selv om de ettertrykkelig slår fast i byrådsplattformen at bydelsutvalg skal gjeninnføres. I tillegg har bystyret flere ganger minnet byrådet om at bydelsutvalgene er ønsket som byens demokratiske grunnmur.

I disse dager er enda en sak om etablering av bydelsutvalg på vei til bystyret. Utgangen på bystyrets behandling bør bli at det med tydelighet sies fra om at ordningen med bydelsutvalg innføres igjen og at dette i neste omgang følges opp med nødvendige budsjettmidler. Det er da mest aktuelt at bystyret setter sammen bydelsutvalgene for perioden 2023-27, og at nærdemokratiet i byen videreutvikles til en ordning med direkte valg i forbindelse med lokalvalget i 2027.

Hvordan står det så til i noen andre større byer her til lands når det gjelder nærdemokratiet og bydelsutvalg? Oslo har i dag parlamentarisk styringsmodell og direkte valg til 15 bydelsutvalg. Ordningen med direkte valg ble innført i 2007, og utvalgene har i dag blant annet ansvar for en tredjedel av byens driftsbudsjett.

Stavanger har 9 bydelsutvalg og formannskapsmodell. Utvalgene er indirekte valgt av bystyret og har blant annet ansvar for ulike tilskuddordninger og avgir uttalelser i saker som vedkommer bydelene og lokalsamfunn der. Byen har ca. 145.000 innbyggere, mens Bergen til sammenligning har det dobbelte.

I Ålesund er det 11 bydelsutvalg og formannskapsmodell. Utvalgene er indirekte valgt av bystyret, og hovedoppgaven deres er å legge til rette for at innbyggerne skal gis mulighet til uttale seg og bestemme i saker som gjelder bydelene. Byen har ca. 45.000 innbyggere.

Bodø med et innbyggertall på ca. 53.000 har fem bydelsutvalg der fire er direkte valgt og det femte er indirekte valgt av bystyret. Utvalgenes oppgaver er blant annet å uttale seg om plansaker og andre saker som berører bydelene, og det vektlegges særlig at sakene skal legges frem for utvalgene tidligst mulig i utredningsprosessen. Byen styres etter formannskapsmodellen.

Og så avslutningsvis innom noe som kanskje ikke så mange tenker over i en debatt som denne, nemlig det faktum at innbyggertallet i flere bydeler i Bergen kan sammenlignes med mellomstore byer ellers i landet. Bydelene Bergenhus, Fana, Årstad, Laksevåg og Åsane er på nivå med Arendal, Bodø, Tromsø, Haugesund, Ålesund og Sandefjord. Fyllingsdalen og Ytrebygda er tilsvarende på nivå med byene Hamar, Halden og Larvik. Og Arna, den klart minste bydelen i Bergen, er eksempelvis på størrelse med Narvik.

Sammenligningene ovenfor taler sitt tydelig språk og understreker behovet for å styrke demokratiet i Bergen i form av et tilrettelagt nærdemokrati.