Det er blitt en årlig tradisjon for russen å parkere russebussene og feste tildels hardt ved Hordnesskogen, og trolig andre steder i fylket.

En like årlig tradisjon er offentlighetens sjokkartede reaksjon på deler av atferden.

Fjorårets russekull møtte kjettinger og sperringer overalt hvor de forsøkte å feste, til stor misnøye. Fylkesadministrasjonen var derfor spent på hvordan politikerne møtte forslaget de kom med.

Å bruke to-tre millioner kroner på russefeiringen i hovedsak i Bergen, med et samlingssted for russ og russebusser og en russekro. Spesielt var fokuset på å legge til rette for feiring i Hordnesskogen.

Det er 43 offentlige videregående skoler i Vestland, av disse ligger 14 i vår by - pluss de private av sorten.

Men fylkestinget er sammensatt av politikere i stor grad fra distriktet, og bergensfokuset i administrasjonens forslag var åpenbart egnet til å provosere.

Aps Sandra Tenud fra Gloppen i Nordfjord dro frem at russetiden også innebærer utenforskap for de som ikke blir invitert, eller har økonomi til å være med på feiringen.

– I min russetid (2017 red. anm) møtte vi bergensere med buss, de hadde store plakater og merker på klærne sine der det sto «uten buss, så er du ikke russ», hermet hun på en slags bergensdialekt før hun fortsatte:

– En busskultur har vokst frem der målet ikke skape en trygg og inkluderende felles feiring, det er noe som heller har satt forskjeller og utenforskap på speed.

– Det verste vi som politikere kan gjøre er å frata dem møteplasser, for så sende et fåtall av dem utpå veien i busser og vaner langt uti skogen og på trafikkerte veier. Langt vekke fra hjelp og trygghet. Om noe fælt skjer, hvem står da ansvarlig? Er det fylkesordfører Jon Askeland, er det fylket? Det er veldig rart, tordnet Tenud.

– Rart å støtte oppunder

Tenud mener administrasjonens forslag handlet om å gi russ med buss en møteplass.

– Hva med alle de andre?

Hun forklarte at Ap stilte seg bak det politiske kompromissforslaget, som handler om at russen skal få feire trygt og i fellesskap i hele Vestland.

Åsmund Bertelsen (SV), som fortalte han var russ i 1971, hadde lært at russetiden var utvidet fra tre dager i hans tid til tre uker i dag. Han la frem forslaget som ble enstemmig vedtatt.

– Det var viktig at det skulle gjelde hele fylket. Det andre som var viktig, var at en ikke skulle støtte komersielle arrangører, forklarte han.

I kompromisset bevilger derfor fylkestinget inntil to millioner kroner til «tilrettelegging og gjennomføring av russearrangement i regi av frivillige og ideelle organisasjoner».

Midlene skal gå til sikring av områder for arrangement, tilfredsstillende vakthold, sanitære fasiliteter og felles sikker transport. Steder er ikke nevnt.

Trude Brosvik i KrF skrøt av Sandra Tenud i Ap sitt innlegg.

– Men det er ugreit å være på å støtte oppunder en kultur som vi tildels ser på som en ukultur. Det vi hører og leser fra russebusser ... en musikk de spiller som virkelig går i feil retning med tanke på kvinne– og menneskesyn, det er det veldig vanskelig å være med på å legge til rette for.

– Bevitnet dealing av kokain

Hun forklarte at hun stemte for siden midlene handlet om forebygging og om å motarbeide utenforskap, pluss at det er en engangsordning som skal evalueres.

Høyres førstekandidat foran valget, bergenseren Silja Ekeland Bjørkly, minnet om hvorfor saken kom opp.

– Vi hadde et område (Hordnesskogen red. anm.) der russen, før de ble kjeppjaget av politiet, var en åpen russcene, med voldtekt, overfall og vold. Politiet bevitnet dealing av kokain rett foran dem, men hadde ikke kapasitet til å håndtere det. Forslaget handlet om å sikre at det bare var russ til stede, og at 16-åringene ble holdt unna med vakthold.

Hun stilte seg også bak kompromisset, som også utelater administrasjonens tanke om å få til en russekro. Men Bjørkly synes det var rart av Ap å være så sterkt mot nettopp den ideen også.

– Russekro handlet nettopp at de 90 prosentene som ikke er på buss, eller vil være på buss, også har et sted å være.