Tror ikke på storkrig

Artikkelen er over 17 år gammel

Fredag 5. spril 2002 møtte Midtøsten-ekspert Knut Vikør BA.no sine lesere i nettmøte. Blir det storkrig i Midtøsten? Les spørsmål og svar her.

DEL
Knut Vikør er daglig leder ved Senter for Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen.

Arafats skjebne
Petter B.: Hva tror du vil skje dersom Arafat blir drept? Snakker vi da om en storkrig?
Hvor står de arabiske land i konflikten? Noen som aktivt støtter palestinerne?

Knut Vikør: Det vil sikkert komme ein eksplosjon i Palestina, og også store demonstrasjonar og kanskje opptøyer i nabolanda. Men andre regjeringar vil neppe gå til krig mot Israel, både fordi dei veit dei vil tape - Israel er militært for sterkt - og p.g.a. forholdet til USA. Det vil nok komme noen symbolske reaksjonar, så langt dei kan gå utan å invitere til israelske militære tiltak eller amerikansk boikott, men ikkje lenger. Dette er ikkje fordi dei ikkje ønsker å støtte palestinarane, forferdelsen i dei arabiske land og styrarane er nok ekte, men fordi dei ikkje har makt til å gjere meir.

Genbombe?
Ola M.: Det har lenge vært spekulert i om Israel (med USA) har utviklet en "genbombe" som kun vil ramme araberne dersom den tas i bruk. Er det noe hold i dette?

Knut Vikør: Så langt eg veit, nei. Det er trulig science fiction å tru at ein skal kunne skille israelere og arabarar genetisk så klart at noe slikt skulle vere mulig.

Tilbaketrekning
Anders: Er det rimelig å tro at palestinerne vil slutte med selvmordsbomber og katusharaketter dersom Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1948?

Knut Vikør: Ja, om så skulle skje (som i dag ser lite sannsynelig ut), vil nok dei palesinske aksjonane stanse ganske momentant. Noen ytterliggåande grupper vil nok prøve uansett, men dei vil ikkje klare å rekruttere nye "bombarar" om hovudkrava blir innfridd. I perioden etter
Oslo-avtalen, då ting såg ut til å gå rett veg, var også ein relativt fredelig periode, samanlikna med før og etter.

Forekommende krig?
Marius: Visst dette fortsetter på samme måten, hva er da det verste som kan skje?

Knut Vikør: Det er alltid vanskelig å spå. Som nemnt i eit anna svar, er faren for generell storkrig trulig liten. Det verste på kort sikt vil vere om Israel prøvde å tvangs-deportere
palestinarar til nabolanda, da kan vi få ein kanskje lokal militær konflikt langs grensene til Israel. Men det er grunn til å håpe at vi er nær bunnen nå, og at det kan om ikkje alt for lenge blir ei "utflating" av konflikten, ikkje fred kan vi håpe på med det første, men demping av
militærmakta.

Tempelhøyden
Bjørn: Hvorfor ble Palestinerne så kraftig provosert av at Sharon spaserte opp på Tempelhøyden? Var det smart av Sharon å gjøre dette?

Knut Vikør: Sharon ville markere seg foran valget i Israel, han var ikkje ennå ein ubestridd leiar for høgresida da; nå er han Israels leiar. For så vidt var det "smart", han klarte det ville. Sharon har trulig aldri meint at fred kunne
komme utan militær knusing av palestinarane.
Provokasjonen var at Sharon trengte seg inn med
militær ekskorte, utan å ta hensyn til den forståinga som har vore sidan 1967 at moskeområdet stod under dei muslimske leiaranes administrasjon. Det er stor frykt hos palestinarane for jødiske ekstremistar som vil
sprenge moskeane for å kunne grave fram ruinane av det jødiske tempelet som ligg under.

Palestinerene, israelerene.
Andreas F.: Er det mulig å få til en stabil fredsavtale i løpet av en del år, med de holdninger og frykt som bygger seg opp både blandt palestinerene og israelerene eller mener du at det må bli mye verre før det kan bli bedre?

Knut Vikør: Det var nok nær ved rundt 1995, men krigen som vi ser nå vil, uansett korleis han sluttar, har nok skapt slik bitterheit på begge sider at det er vanskelig å sjå meir enn "våpenstillstand" i beste fall i tiår, kanskje i den kommande generasjonen. Og det vil gjere framtida vanskelig så lenge dei bur og vil bu mellom kvarandre.

krig
tonny h.: hvor mange land kan bli innvolvert i en mulig krig viss arrafat dør eller blir tatt til fange. er det snakk om en domino effekt fra land til land slik at det tilslutt blir verdenskrig av verste grad?

Knut Vikør: Som sagt i anna svar, det er trulig liten fare for storkrig, i verste fall noe "sabelrasling" på grensene. Verdenskrig
er, heldigvis, ikkje noe vi ser noen fare for her.

hvorfor blir arafat behandlet som statsmann?
tommy_b.: Det er jo om tvistelig avslørt at arafat er en løgner og en mann med to ansikter. det er jo helt klar for alle oppegående mennesker i dette landet at arafat samhandler og samkjører sin politikk i palestina. Hva gjør deg så sikker på at Aratat ikke driver med dobbeltspill?? Kan du bevise dette? Er israelerenes sikerhetstjeneste dumme?? Kan man ut i fra en okupasjon, akseptere alle midler??HVorfor er medias deking av konflikten så ensiding??

Knut Vikør: Arafat er palestinaranes valde leiar, derfor er han den einaste omverda kan og bør forhalde seg til.

seks dagers krigen
Lars R.: Hva utloeste seksdagers krigen?

Knut Vikør: Etter lengre tids aukande spenning mellom Israel og arabarlanda rundt, blokkerte Egypts leiar Nasser Aqaba-bukta og dermed Israels havneby Eilat inne i bukta. Dette vart rekna som ei krigshandling, og Israel svarte med ein lynangrep som knuste arabarlanda militært.

Uskyldige sivile?
Lars R.: Man sier at selvmords bomberne dreper uskyldige sivile.Er man pr.definisjon "uskyldig" naar man velger og stoetter et regime som bedriver folkemord?

Knut Vikør: Ofra for bombene er tilfeldige innbyggarar, inklusive barn og eldre, og har ikkje "valt" å støtte regimet. Dei som utfører angrepa seier at "alle (vaksne) israelarar er reservesoldatar, og derfor ikkje sivile", men sett utanfrå kan ein ikkje moralsk forsvare sjølmordsbombane; sjøl om ein i det som skjer nå kan forstå det raseriet og avmakta som ligg bak.

Vaapen skipet
Lars R.: USA ble svaert misfornoeyd med palestinernes forsoek paa a anskaffe seg vaapen.USA har forsynt Israel med vaapen og penger til vapen.Er det tilfelle at USA mener at kun Israel har rett til aa anskaffe vaapen?

Knut Vikør: Vel, det kan kanskje sjå slik ut. Historia med våpenskipet er fortsatt uklart, for USA var det tydeligvis viktig at våpna kom frå Iran, som USA stadig mistenker for å støtte terrorisme.

Sharons egentlige mål?
Remember Qana '96: Ariel Sharon hevder at hans mål er å stanse "terroristene" for å gi Israel sikkerhet. Hva mener du er hans egentlige mål? Jeg har tidligere hørt / lest at en rekke Israelske ledere ønsker et stor-Israel med grenser ved Litani i nord, Jordan i øst, og Nilen i vest.

Knut Vikør: Den ytre høgresida, til høgre for Sharon, har snakka om eit slikt "stor-Israel", men dette er neppe Sharons mål. Derimot meiner han nok at ein aldri kan forhandle fram ein fred med ein likeverdig arabisk motpart; fred kan berre komme dersom Israel har eit overveldande militært overtak. Ut frå dette må palestinarane tvingas til å oppgi håpet om ein reelt sjølstendig stat; eit evt. palestinsk sjølstyre kan berre vere "sikkert" for Israel om Israel har militær kontroll over det.

BAs leder
Pasifist: Har BAs leder Olav Terje Bergo et poeng når han sammenligner Sharon-regjeringens menneskesyn med nazistenes menneskesyn, og fortsetter ... "Den israelske hærens behandling av den palestinske befolkningen, har felles trekk med nazistenes behandling av jødene før og under forrige verdenskrig. En tragisk parallell". Er dette konstruktive tankebaner?

Knut Vikør: Her må ein trakke varlig... Utryddinga av 6 millionar jødar har ingen parallell i dagens konflikt, naturligvis.
Det var vel heller ikkje Bergos poeng, får ein håpe. Men det må vere rimelig å peike på det paradokset at dei som var undertrykt før, nå er okkupant og undertrykkar, noe Israel klart er. Og dei isralelske soldatanes behandling av f.eks. helsepersonell og andre sivile viser tegn på ei "forakt for svakheit" som vekker ubehagelige minne.

Terror
Forvirret: Hva skiller palestinernes terror-aksjoner i Israel fra den type terror USA er i krig mot internasjonalt? Hvorfor skal vi ikke slå ned på selvmordsbombernes organisasjoner på samme måte som USA gjør i afghanistan? Er staten Israels angrep på palestinerne terror-aksjoner også?

Knut Vikør: "Terror" har desverre ikkje noen klar definisjon. Både bombane i New York og dei i Tel Aviv rammer sivile tilfeldig, og kan ikkje forsvaras. Men dei i Tel Aviv er resultat av ein faktisk konflikt som har reelle røtter; det
var ikkje dei i New York. Aksjonane i Israel kan ikkje stansas med militære middel, berre ved at konflikten får ei rettferdig løysing på sikt. -- Israels krig nå blir ikkje rekna som "terror" fordi det er ein stat som står bak, men også denne har klart som mål å skape frykt hos
sivilbefolkinga.

Vann
Vannmann: Jeg har altid hørt at fordelingen av vann er vesentlig for å holde fred i Midtøsten. Hva menes med dette? Har vann noen rolle i denne konflikten?

Knut Vikør: Ja, vatn er meir verdt enn gull her. Jordbruket må i stor grad dyrkas fram ved vatning frå elver og kjelder, og det er strid om kven som kan ta ut vatn frå dei større elvene, ikkje berre her men også mellom andre naboland (Tyrkia-Irak over Eufrat-Tigris, Sudan-Egypt over Nilen). Dei israelske nybyggarområda drar mye vatn ut frå det
som er til rådvelde på vestbredda, noe som skaper
problem både for palestinarane, og (meiner eg) også for Jordans landbruk som dels får vatn frå samme opphavskjeldene.

Full krig
Fredsdue: Hva tror du vil skje internasjonalt hvis det blir en full krig i regionen, og hvilke araberland vil eventuelt være troendes til å angripe Israel?

Knut Vikør: Som nemnt før, er det trulig liten fare for storkrig i regionen.

Mossad
Menneskevenn: Hvilken rolle spiller Mossad i Israelernes krigføring? Driver Israel med torturering av palestinske fanger. Hvordan er menneskerettighetene fundamentert i staten Israel?

Knut Vikør: Israelsk rett har godtatt "mild tortur" av fangar. Det er naturligvis også motstand mot dette frå Israelske liberale og fredsvenner, så det er ikkje "fritt fram". Men i
ein skarp konflikt som nå kan menneskerettane ofte bli skadelidande. Amnesty vil trulig ha meir data på dette.

ingen reaksjoner
jørgen: hvorfor gjør ikke verdenssamfunnet noe for å stoppe israels ville fremferd? Hadde det vært et hvilket som helst annet land (enn israel) så hadde USA stoppet det for lenge siden.

Knut Vikør: Kanskje. Men det står på USA, som er dei einaste som har faktiske maktmidlar å sette inn (økonomisk), og det kan vere at også dei innser at deira makt er innskrenka. Men desverre har det nok også med ideologien til den nåverande leiinga i USA. Europa har eit anna syn, men
kan lite gjere åleine.

Fødselskirken
LFE: Hørte på NRK radio i dag at Fødselskirken er en av Midtøstens helligste bygninger. Hva er så spesielt med denne kirken?

Knut Vikør: Den er bygd over staden i Betlehem der Jesus vart født, etter kristen tradisjon.

EU og USA
Gina: Er det ikke litt merkelig at EU ikke får møte arafat men USA får det? Hvorfor har Israel og USA så godt forhold?

Knut Vikør: Israels økonomi og militære er fullstendig avhengig av støtte frå USA. Sympatibanda er også gamle og solide; mens Israels leiarar ser på dei fleste EU-landa som alt for "arabarvennlige" (spesielt Frankrike og Spania).

Stor-krig?
Skremt bergenser: Tror du at landene rundt israel kommer til å gå til krig? Litt skummelt...får vi et helvete i hele midtøsten

Knut Vikør: Som nemnt før, er det trulig liten fare for storkrig i regionen.

NATO
kakka: korfor går ikkeje nato inn med styrker og stopper hele driten? de e jo ikke riktig kloke i hodene sine noen av partene... vold må ofte stoppes med vold, dessverre.

Knut Vikør: Det er nok utenkelig at NATO skulle gå til krig mot Israel...

BA og nazismen
rune: I en leder skrev BA "Ariel Sharon bruker samme propagandametode som nazistene da de startet jødeforfølgelsene i Tyskland i mellomkrigstiden. Et tragisk historisk paradoks."

Stiller du på nettmøte i en anti-jødisk avis? Hvorfor?

Knut Vikør: Sjå eit anna svar på samme tema.

media
evelyn: hva synes du som forsker oem norsk media sin deknig av konflikten?

Knut Vikør: Det eg har sett er vel balansert, men naturligvis mest fokusert på konflikt og dagens hendingar, meir enn bakgrunn og "fredelige forhold"; slik er det jo generelt. Både NRK og BTs (som eg les mest!) korrepsondentar er tydelig merka av reell forferdelse over det som skjer
nå, og det fargar reportasjane, men det er trulig med å gir eit riktigare bilde av hendingane.

Studier
Lise Marie (kommende student): Hva er Senter for Midtøsten-studier? Kunne tenke meg å studere noe sånt. Kan du gi noen info? på forhånd takk

Knut Vikør: Godt spørsmål! Sjå meir om oss på nettsidene våre http://www.hf.uib.no/smi/ og om det nye studieprogrammet i Midtaustenstudiar http://www.hf.uib.no/smi/meb/ba.html - Vi driv ikkje berre med Israel-Palestina, men heile regionen og det som kan kallas "den muslimske verda".

Korleis begynte det?
Undrande elev: Konflikten i Midtausten har røter langt tilbake i tid, men kva var det konflikten begynte med? Var det kun det at jødane ville ha tilbake landet som dei blei lova av Gud?

Knut Vikør: Dagens konflikt har ikkje pågått i "tusen år", som noen seier; den starta i første del av 1900-talet. Før det var området heilt fredelig. Frå ca. 1900 begynte jødar å flytte inn frå Europa, ikkje fordi det var "lova av Gud"
(religionen var ikkje viktig for dei fleste), men fordi dei meinte at dei også var ein nasjon som måtte samlas i eitt land, og pga jødeforfølgingar i Europa. Israel var det naturlige valet, men var altså alt bebodd av andre. Konflikten oppstod dermed mellom dei som følte seg pressa ut ved immigrasjonen, palestinarane, først og fremst etter eitt opprør i 1936.

Ond sirkel
Ann Kristin, Landås: Hvordan kan man overbevise jøder som har opplevd overgrep fra verdenssamfunnet, om at de selv ikke må begå overgrep mot palestinerne i et forsøk på å unngå nye overgrep? Med andre ord, hvordan bryter man den onde sirkelen?

Knut Vikør: Idag er det ikkje noe godt svar. Men på lang sikt er avspenning den einaste vegen å gå: Den vanlige israelar må ikkje lenger kjenne seg trua av nabolanda. Om Oslo-avtalen hadde ført fram, kunne ein palestinsk stat i fredelig sameksistens med Israel kunne ført til det
over tid. Men etter krigen nå vil det ta lang tid før det kan bli aktuelt med noen "avspenning i hjertet" på noen av sidene.

Når
Tove: Hva, hvor og når var den "første" konflikten mellom partene?

Hvorfor er det bare "den ekstreme" som får kjøre løpet? Hva sier den jevne israeler i denne situasjonen?

Knut Vikør: Den "første" konflikten var vel eit palestinsk opprør mot britiske mandastyret og jødisk innvandring i 1936, den første krigen mellom den nyoppretta staten Israel og dei arabiske nabolanda i 1948. - Den jevne israeler er nok i sjokktilstand. Kva han/ho meiner er ikkje lett å vite, meiningsmålingar er uklare.
Noen viser klar støtte til Sharon, andre ikkje. Men frykta for palestinarane og uro for framtida er nok nå svært utbreidd.

Maktmisbruk
Frustrert: Det er besynderlig hvordan folkeslag, etnisk tilhørighet og landegrenser oppstår. Hva er egentlig historisk riktig og rettferdig. Det er egentlig ikke noe system for dette. Da er det rett og slett bare slik at "kriser" som dette oppstår som et resultat av ressurser, makt og propaganda. Hvem og hvordan man oppnår det er en blanding av tilfeldigheter og kompetanse. Således kan en konflikt som dette bare løses gjennom bruk av ressurser, makt og kompetanse. Hvordan ville Knut Vikør bruke dette om han fikk bestemme.

Knut Vikør: Det er nok rett at folk, land og etniske skiller oppstår gjennom "historiske tilfeldigheiter". Men når dei først er
der, former dei måtene menneska tenker på, og er ikkje lette å forandre. Men ikkje umulig; 10-20 år med fred kan føre til overraskande endringar (Israels raske vokster frå immigrantkoloni til folk er eksempel på det). Ei løysing på konflikten ser i dag fjern ut. Men den må
ligge i sjå landa i regionen sammen. Israel og ein ny Palestina-stat må bli naturlige og normale
Midtausten-statar i tett økonomisk og sosialt samvirke. For Israel er det einaste veg, dei kan ikkje leve som isolert "unntaks-stat" på USAs nåde i evig tid. Og arabarlanda må akseptere at ein jødisk Midtausten-stat er like naturlig som ein dels kristen stat (Libanon). Det siste er nesten oppnådd, dei fleste arabarlanda har i
realiteten akseptert Israel. Det kan vere verre for israelarar flest å sjå seg som ein del av ein
arabisk-dominert region heller som ein utpost for
Vesten. Uansett, i dag er dette berre fjerne framtidsvyer

sharon
per h: Hvordan kunne en så kontroversiell politiker som Sharon vinne valget i Israel med solid margin?

Knut Vikør: Det var ikkje opplagt; han vart leiar av Likud-partiet fordi ein skandale felte forgjengaren Netanyahu. Sharon, ein
"fortidspolitikar" var meint å vere ei mellomløysing, men klarte å befeste seg. Partiet hans vart ikkje størst i valet, men alternativet, Arbeidarpartiet tapte pga førre statsministers Baraks noe tafatte og mislykte politikk;
innanrikspolitikken spilte også inn. Så Sharon vann dels pga vanlig parlamentarisk spill mellom mange partiar. Mange israelarar frykta nok det verste med Sharon som leiar, men andre meinte at
forhandlingsprosessen ikkje førte fram og ville prøve noe "nytt" (som altså var gammalt).

Artikkeltags