Hvert år justeres matvareprisene 1. februar og 1. juli. Vanligvis går endringene stille for seg i mediene. Prisøkningen som trådte i kraft onsdag denne uken var et unntak. Helt siden i fjor høst det vært varslet en unormalt høy økning i prisen på matvarer.

At mediene har interessert seg denne gangen er ikke så rart. For folks lommebøker kommer belastningen på toppen av en eksplosjon i strømprisene, flere renteøkninger, økt drivstoffpris og andre prisøkninger som gjør det dyrere å være forbruker. Den pågående debatten rundt matvarepriser og marginer for aktørene i dagligvarebransjen er i så måte sunn.

Det er spesielt at en økning i prisene blir så godt varslet på forhånd. En småirritert

næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har løftet pekefingeren og påpekt at en slik

annonsering av prisøkninger i et konkurransemarked kan vært i strid med konkurranselovgivningen. Nå har konkurransedirektør Tina Søreide stemt i. Hun påpeker blant annet at slike varslede prisøkninger i seg selv kan være prisdrivende. For at konkurransen i markedet skal virke, kan jo ikke den ene aktøren vite hva den andre har tenkt å gjøre.

I utgangspunktet er konkurransen i det norske dagligvaremarkedet begrenset. Markedet er dominert av tre aktører. Coop er eid av medlemmene. De to andre er familieeide. Remagruppen er eid av Reitan-familien fra Trondheim, mens den største av dem alle, Norgesgruppen, som blant annet har hånd om Kiwi, er eid av Johannson-familien. Begge kan de siste årene se tilbake på gode tider. Dagens Næringsliv skriver at marginene til konsernet økt fra 3,27 prosent til 4,47 prosent. Også Reitan-konsernet kan gni seg i hendene etter gode pandemiår i dagligvarebutikkene.

Ifølge DN har Norgesgruppen og Rema bedret bunnlinjen i regnskapet med til sammen fire milliarder kroner de siste fem årene. Når det handler om så store summer, blir selv små marginer store summer.

Akkurat dette er viktig. For næringen selv argumenterer med at marginene i bransjen er små. I prosenter kan nok det hende, men overskuddet i kroner og øre er likevel høyt. Så når Kiwi, som unnlot å øke prisene fra en dag til en annen, sier at de tar det på egne marginer, så er det altså å redusere marginene til førpandemisk nivå. Sluttresultatet trenger ikke bli så dårlig, hvis «prislåsen» fører til at flere handler i kjedens butikker. Skjer det, vil Norgesgruppen bli en enda sterkere aktør og få enda sterkere muskler i forhandlingene med grossistleddet. Da vil den største aktøren bli enda større. Ifølge de siste tallene fra Dagligvarehandelen (2021) har Norgesgruppen 44 prosent av markedet, mens Coop har 29,7 prosent og Rema 1000 22,9 prosent.

Nå har næringsministeren satt seg fore å finne ut hvor pengene i dagligvaremarkedet egentlig ender opp. Etter møter med bransjen skal regjeringen nå få laget en såkalt «marginstudie» for å finne ut av hvordan prisdannelsen skjer. Initiativet kan gjerne ses på som nok et forsøk på å få bedre kontroll i en bransje som i motsetning til den godt varslede prisøkningen onsdag, generelt er uoversiktlig. Men det er samtidig både godt og nødvendig. Utad er det mye ved matvarebransjen som ikke smaker særlig godt.