Strilen med hjertet i Brann

 Hødds trener Lars Arne Nilsen jubler etter kvalifiseringskampen til Europa League i fotball mellom Hødd og Aktobe på Høddvoll i Ulsteinvik torsdag.
Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix

Hødds trener Lars Arne Nilsen jubler etter kvalifiseringskampen til Europa League i fotball mellom Hødd og Aktobe på Høddvoll i Ulsteinvik torsdag. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Lars Arne Nilsen sier selv at han har et elsk/hat forhold til Brann. Nå er det han selv som tar kontroll over de følelsene.

DEL

MeningerFørste gang jeg møtte Branns nye trener var i Ulsteinvik. Dagen før semifinalen mot Brann i cupen i 2012. Han geleidet oss inn på et lite glamrøst kontor i klubbhuset, ba oss sette oss og hentet kaffe. Fin fyr, tenkte jeg.

Det ble ikke tid til mye prat der, for snart satt vi i den lille Toyotaen hans fra bilsponsoren til Hødd. Vi var på vei til Hareid for å hente sønnen hans, Sivert, som spilte for Hødd. Han kom med hurtigbåten fra Ålesund. På vei til Hareid snakket han villig ut om sitt forhold til Brann.

Selv om Nest-Sotra er i blodet hans, som både spiller og trener, var det Brann som var klubben. Det har ikke forandret seg siden den gang heller. Lars Arne Nilsen sa at han hadde et elsk/hat forhold til klubben. Den engasjerer og begeistrer, men den kunne også gjøre ham rimelig fortvilet. Noe jeg er ganske sikker på at broder, Helge, fikk høre da han jobbet i klubbens utviklingsavdeling.

Han gjentok det samme da Hødd ba ham fortelle om sine seks år i klubben. Seieren i cupfinalen, europacupspill og kvalifisering til eliteserien. Hans sterkeste – ikke beste - minne fra tiden på Høddvoll var semifinalen mot Brann. En kamp som sikkert hadde gjort Brann-supporteren i ham lynende forbannet om det ikke var han som var trener for motstanderlaget.

Tilbake til sønnen Sivert. Det var han som var med å gjorde faren til en trener på norsk toppnivå. Det var Siverts juniorlag i Hødd han trente først. Til junior-NMs semifinale i 2008. Sesongen etter var han med i trenerteamet for A-laget til Hødd. Først assistenttrener, og fra 2010-sesongen var han hovedtrener. Opprykk fra 2. divisjon den første sesongen, beholdt plassen i den andre, cupfinaleseier i det neste, og 3.-plass i serien og nesten opprykk i den fjerde. Mange av spillerne på laget var fra juniorlaget han hadde startet med.

Talentarbeidet han gjorde der er en av tingene som gjorde ham interessant for Brann nå. Klubben får etter alt å dømme en ny formasjon også. Nilsen sverget til 4-3-3 i Hødd. Det fortsetter han nok med i Brann.

Han er ikke den mest meritterte kandidaten Brann hadde på listen, men han var den de ville ha. Fungerende sportssjef Rune Soltvedt vil helt sikkert bli mistenkt for å hente en av «sine», siden han henter broren til mannen som han jobbet i utviklingsavdelingen med i mange år. Nå skal det sies at Lars Arne Nilsen og Helge Nilsen ikke er samme person, og er forskjellige som typer. Førstnevnte har nok en tøffere stil, og det trengs på Stadion nå. Spillerne må vekkes.

Han er ikke et navn som vil skape enorm begeistring hos fansen, og han er ikke særlig merittert. Jeg tror likevel at Brann muligens har funnet en som kan mestre kombinasjonen av å være bestemt og samtidig ikke skremme spillerne. Det har enten vært for mye av det ene eller det andre med de siste trenerne i klubben.

Likevel får Nilsen et ekstra press på seg fordi han er den han er. Et press Rune Soltvedt også må føle på. Klubben er blitt beskyldt for kameraderi i ansettelser mange ganger, og det spørsmålet kommer nok opp igjen. Jeg tror ikke det er tilfellet, og jeg håper ikke man sitter igjen med en ledelse der alle står og nikker til hverandre. Det er lov med uenigheter, selv om en drar samme vei.

Den neste halvdelen av sesongen vil vise om Lars Arne Nilsen er rett mann. Selv om han ikke er det mest spennende navnet har han gløden og pasjonen. Han er for øvrig ganske god til å kjøre bil også.

På bilturen tilbake fra Hareid til Ulsteinvik og Høddvoll var det sønnen Siverts tur til å snakke. Han la aldri skjul på at han skulle ønske at han en gang ble Brann-spiller. Det virket som en mer realistisk tanke enn at faren skulle bli Brann-trener den gangen. Verden snur seg fort. For noen dager siden var Lars Arne Nilsen fortsatt utenfor «fotballmodus» med akupunkturfirma og trenerjobb for et guttelag i Volda. Nå er det han som får muligheten til å kunne styre bergensernes følelser.

Han har ingen tid å miste. Klubben trenger en opptur allerede mot Follo på mandag.

Artikkeltags