Gå til sidens hovedinnhold

– Skal gi alle en reell mulighet

Artikkelen er over 2 år gammel

Kirkebyggsjef Arne Tveit prøver hele tiden. Målet om en kirke for alle kan virke vanskelig å oppnå. Men med små steg er byens 33 kirker nå i ferd med å innfri dagens mange krav.

Selv byens middelalderkirker får noen løft som får enkelte til å sperre opp øynene. Det å gjøre byggtekniske endringer på disse, er ikke noe du bare setter i gang med.

Fikk positivt svar

Å innfri kravene til universell utforming og tilgjengelighet kan derfor virke uløselige.

Men gjennom hundrer av år er det et faktum at også middelalderkirkene vært gjenstand for mange ombygginger, og med dette som utgangspunkt, tok Tveit kontakt med Riksantikvaren.

– Hva slags merke skal være igjen etter oss og vår tid på disse middelalderkirkene?

Svaret Tveit fikk fra øverste antikvariske myndighet, var både overraskende gledelig:

– ..«det var den gangen de gjorde kirkene universell tilgjengelige».

Vi står sammen med kirkebyggsjefen på våpenhussiden av Bergen Domkirke.

Plassen langs kirkebygget er i dag okkupert av parkerte biler, og store deler av kirkebygget er fortsatt skjult bak plast.

Sånn vil det og være lenge, veldig lenge. Først en gang i 2025 skal alt være pusset opp, både ute og inne.

– Her skal vi lage en rampe for rullestolbrukere, sier Tveit og peker mot veggen.

Bakom plasten befinner seg en dør, og etter gjenåpningen, skal det være mulig også for bevegelseshemmede å komme inn i kirken via denne døren.

 

– Fordi denne er det ikke mye vi kan gjøre noe med.

Å tukle med hovedtrappen inn til Domkirken, er ikke aktuelt.

Men for kirkebyggsjefen handler dette om mer enn bare rullestolramper.

Tilgjengelighet er så mye mer. Kirkebyggene skal helst ha teleslynge slik at hørselshemmede og får glede av kirkebesøket.

Det å kunne komme helt frem til koret i kirkerommet er og viktig for mange mennesker.

 

Det koster penger

Men dette virker å være noe av det vanskeligste å få til. Nødløsninger tas ofte i bruk.

Handikaptoalett er så det siste punktet, men dette er stort sett løst de fleste stedene.

Tveit & Co konsulterer alltid brukernes interesseorganisasjoner og ellers fagfolk, før man gå løs på oppgavene.

– Men vi har helt tiden vært ærlige overfor Kommunalt råd for funksjonshemmede om at vi ikke får alt til med en gang.

Han peker dessuten på de store kostnaden.

– Årlig setter vi av mellom en halv og én million kroner, av og til mer.