Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Skal dere satse på elevene, må dere satse på lærerne», hevder Utdanningsforbundet mens de streiker. For mitt barns vedkommende, og 600 andre barn ved Gimle Oppveksttun, høres dette ut som et tvilsomt veddemål, hvor innsatsen er i ferd med å bli skyhøy samtidig som det som ligger i potten tilsynelatende blir mindre og mindre.
Streiken startet 20. juni. Da ble 40 lærere ved Gimle tatt ut i streik, som de første i landet. Gimle er en stor skole, og dette uttaket representerte 70 prosent av lærerkreftene ved skolen.
Nå tenker mange at det kanskje ikke er så veldig mye vits i å streike i skolenes sommerferie, men uttaket fikk like fullt konsekvenser. Planleggingen for høsten uteble, og skolen blir ikke rigget for mottaket av høstens åttendeklassinger.
Nå er dette ting som sikkert kunne vært adressert om streiken hadde vært løst på et tidlig tidspunkt, men det var dessverre ikke tilfelle. Streiken har bare økt i omfang, og elevene ved Gimle går nå imot sin femte uke uten undervisning. I skrivende stund er nær 80 prosent av lærerne tatt ut i streik.
Elevene på Gimle skole rammes hardt av streiken: – Redd for eksamen
Ingen annen skole i Norge ble rammet så tidlig og så hardt som Gimle Oppveksttun i Bergen. Dette går hardt ut over elevene, som nå går glipp av undervisning de har krav på. Nå er det ikke å komme forbi at barn rammes når lærere streiker, men lærerorganisasjonenes streikeuttak har fått en forferdelig slagside for elevene ved denne skolen.
Elevene ved skolen har snart tapt 15 prosent av undervisningsåret. For avgangselever betyr det dårligere sjanser til å få de karakterene de jobber mot, slik at de kan komme inn på de videregående skolene de ønsker. Dette kommer på toppen av to år med pandemi og delvis stengte skoler, og innebærer en betydelig kvalitetsforringelse i utdanningsløpet.
For høstens kull av åttendeklassinger betyr det at det sosiale klassemiljøet ikke etableres, at elevene ikke rekker å bli kjent og trygges på nytt skolemiljø, og at læringen uteblir.
Gimle er en stor ungdomsskole, og for elever som er vant til en oversiktlig hverdag på en av de mindre barneskolene i nærområdet, er overgangen stor. Og for alle elevene gjelder det at rutiner og rammer i hverdagen uteblir.
Våre barn står nå uten noe anker i hverdagen. Dagene blir ustrukturerte, og alt er uforutsigbart. Mange elever forteller om at de få timene de blir tilbudt, oppleves som første skoledag på nytt. Lediggang er blitt normen, og barnas hverdag og læring er helt avhengig av hvorvidt foreldre engasjerer og tilrettelegger for dette eller ikke.
Ulikheter, som allerede er et problem blant barn i bydelen, forsterkes.
Livredde foreldre: Vi nekter å ofre datteren vår for lærernes lønn
Bekymringen er at dette vil få varige konsekvenser for våre barn. I tillegg til all den tapte læringen som følge av streiken, rapporteres det om elever som viser angst og usikkerhet, skolevegring, og som mister kontakt med skolen. På foreldremøtet denne uken ble det fortalt at fravær fra de få timene skolen makter å sette opp er i ferd med å bli en stor utfordring både for skolen og elever. Elevenes psykososiale forhold forvitrer raskt, og dette går allerede på helsen løs.
Mye kan sies om lærerstreiken, men årsakene til den er helt uvesentlig. Det er lærernes organisasjoner som står for streikestrategi og streikeuttak, og som må svare for hvorfor elevene ved Gimle Oppveksttun må bære en langt større byrde enn alle andre elever i landet.
Nå blir det streik ved samtlige ungdomsskoler i Bergen
Streiken er i ferd med å få helsemessige konsekvenser for våre barn. Dersom lærerforbundene har et snev av solidaritet med elevene de mener vi satser på ved å satse på dem, må lærerne også vise at de kan satse på elevene. For det er nok nå.
Dersom streiken må fortsette, må Gimle Oppveksttun skjermes. De streikende forbundene må umiddelbart gi de nå 46 streikende lærerne ved Gimle dispensasjon etter Hovedavtalens paragraf 5-1-2 bokstav b.
Våre barn kan ikke ta denne uforholdsmessige store byrden ved lærernes lønnskamp. De trenger snarest sine lærere tilbake, slik at de kan redde det som er igjen av skoleåret etter fire uker uten undervisning og skolehverdag. Våre barn trenger å satses på, like mye som lærerne. Elevene våre trenger at lærerne viser dem den samme solidariteten som lærerne ber om i sin lønnskamp.
Hvis ikke Utdanningsforbundet og de andre forbundene er villige til å innvilge en slik dispensasjon, finnes det kun ett forsvarlig tiltak: Tvungen lønnsnemnd. For elevene ved Gimle skoles helse, velferd og utdannelse kan ikke lenger være innsatsen i dette tvilsomme veddemålet. Solidaritet må gå begge veier.