Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Første uken i mars ble en viktig NOU overlevert til helseministeren. Et ekspertutvalg, ledet av Christine Meyer, har konkludert med at kvinnesykdommer har lav status, samordningen rundt kvinnehelse er for dårlig, kvinners stemme får ikke nok gjennomslag og kunnskapen om kvinners helse når ikke frem. Skjevheten er med andre ord over «hele fjøla».
Håpet er at nå må vi kunne sette søkelys på kvinners helse uten å i samme åndedrag måtte påpeke at menn også har sine utfordringer. Vi vet at menn lever kortere enn kvinner, at flere menn dør av overdoser og at det er menn som sitter i fengsel. Men denne NOU-en må ikke utløse nye endeløse diskusjoner om hvem som har det verst.
Kvinner og menn er ikke to ensartede grupper. Likevel er det viktig med en NOU som retter blikket mot kvinner, punktum.
Behandling av mennesker med rus og psykiske utfordringer er en av mange sentrale problemstillinger i utredningen. Tiltak 47, «Etablerer kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg», har vi ventet på 11.322 dager.
Ville du som kvinne deltatt i en gruppebehandling med syv menn, om din livshistorie handlet om vold, overgrep og rus?
Kari Lossius
I 1992 konkluderte Stortingsmelding 69 at det er viktig å videreutvikle og forsterke arbeidet med å tilpasse behandlingen til kvinnenes livssituasjon og egenart. Disse gode intensjonene har ennå ikke materialisert seg i praktiske tiltak. Fremdeles er det bare et fåtall institusjoner i Norge som har egne behandlingstilbud for kvinner og menn.
Budskapet blir gjentatt i den nye NOU-en: Rusmiddelavhengige kvinner må få kvinnerettet behandling. For oss som har vært opptatt av kjønnsperspektivet i minst to generasjoner, håper vi nå på at denne gangen gjelder det. Denne gangen må institusjoner innen rusbehandling lage egne tiltak for kvinner og menn!
Kunnskap om rusbehandling er i hovedsak basert på forskning og klinisk erfaring fra menn, pekes det på i NOU-en. Dette reiser flere sentrale spørsmål.
Eli Kari om økt fokus på overgangsalderen: – Fantastisk!
Kan erfaringen og kunnskap fra menn favne det særegne med å være kvinne som har rusproblemer? Er det etisk forsvarlig å plassere et fåtall kvinner i en avdeling med mange menn når man vet at disse kvinnene står i fare for å gå inn i vanskelige eller voldelige relasjoner til menn?
Vi vet at behandling hjelper mange til er bedre liv, men vi vet også at behandling kan være skadelig. Cirka 30 prosent av de som søker rusbehandling, er kvinner.
Ville du som kvinne deltatt i en gruppebehandling med syv menn, om din livshistorie handlet om vold, overgrep og rus? Ville du snakket om onkelen din som voldtok deg da du var syv år, om kjæresten din som har mishandlet deg de siste fem årene eller om barna dine som nå er under omsorg av barnevernet? Ville du fortalt om dette og skammen og skyldfølelsen din i en slik gruppe?
Jeg ville ikke. Ikke du heller, tror jeg. Men kvinner med store utfordringer skal altså utsettes for dette.
Kanskje ledere og vi helsearbeidere burde ha som minste etiske standard at man ikke utsetter andre for en behandling man selv ikke vil ha. Forskning viser videre at kvinner og menn har ulike barrierer for å søke behandling; det er mye mer krevende for en kvinne å søke om en plass enn det er for en menn.
Hva må jeg si for at de skal høre meg? At man ikke ønsker å leve lenger?
Kvinner får mindre støtte fra familie og venner når de trenger hjelp, og kvinner har oftere en ektefelle eller parter som selv har et rusproblem. Dette kan redusere sjansen for selv å bli rusfri. Menn har oftere en standhaftig rusfri partner som støtter og motiverer de til å søke hjelp.
Få lidelser er mer belastet med skam og skyldfølelse enn en ruslidelse, og få pasientgruppe kjenner på mer skam enn kvinner som har rusavhengighet.
Nyere kunnskap om biologiske, psykologiske og sosiale forskjeller i kvinner og menns utvikling av rusproblemer har skapt en økende internasjonal interesse for å forstå behandling i er kjønnsperspektiv. Det er dokumentert gang på gang at behandling av kvinner i egne tiltak fører til redusert frafall fra behandlingen og at de lettere tar kontakt ved tilbakefall.
Marius ble kvitt rus og angst uten medisiner
Dette er viktig, siden pasienter som dropper ut av behandling er et betydelig problem og grad av behandlingssuksess henger sammen med pasientens mulighet til å fullføre den planlagte behandlingen. Data tyder også på at mennesker med en annen seksuell legning enn å være heterofil bli bedre ivaretatt i kjønnsspesifikke avdelinger.
Selv om vi mangler mye kunnskap og systematisk forskning, vi vet at all forskningen som finnes, selv om den er spinkel, anbefaler at kvinner får behandlingen i egne tiltak. Dette bør være nok til å iverksette tiltak 47.