Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I BA 7/11 gjør Erling Gjelsvik seg noen refleksjoner rundt et intervju i Morgenbladet, der undertegnede uttaler at det må være helt ukontroversielt å si at Holberg var skeiv. Vi er svært uenige. Men først: Hva betyr «skeiv»?
Verken Gjelsvik eller jeg er kjønnsforskere, men jeg oppfordrer leseren til å slå opp dette begrepet, for eksempel på nettsidene til Skeivt kulturår, som vi feirer i 2022. De vil finne at «skeiv» er et vidt begrep som nok rommer den Holberg som også trer frem i Gjelsviks tekst. Vesentlige momenter er flytende kjønnsidentitet og en opposisjon til «heteronormativiteten» – også et begrep fra skeiv teori.
Hvorfor må Holberg gjøres skeiv?
Dersom noen misliker slike nymotens begreper, kan man betenke at også «heterofil» og «homofil» er begreper med en begynnelse og en historie. Den europeiske kjønnsdiskusjonen rundt 1700, som Holbergs tekster reflekterer, er en viktig historisk bakgrunn for skeiv teori.
Det er etter min mening interessant å notere at Holbergs grunnleggende «nonkonformitet» og gjennomgående skepsis til vedtatte sannheter, ganske klart er knyttet til kroppslighet og kjønnsidentitet. Perspektivet er, som Gjelsvik påpeker, velkjent, og forskningen har da også fra før nok av aggressive avvisninger av kjønn som forståelsesramme. Iblant har denne engstelige moralismen ført til misforståelser.
Gjelsvik glefser: «Hvorfor skal vi henge oss opp i løse rykter om kjønnsbeskaffenhet, slik Jørgen Sejersted ynder å gjøre, fremfor å sette søkelys på hovedsaken ved Ludvig Holberg: en eventyrlig innsats for den nordiske litteraturen?». Til dette er det mye å si.
Hun som aldri fikk nobelprisen
For det første er det altså ikke snakk om løse rykter, men om hva Holberg selv skriver. Flere momenter kan finnes i Lars Roar Langslets Holbergbiografi (Den store ensomme), men det er rom for mer forskning, ikke minst i forhold til de skjønnlitterære tekstene. Skeivt kulturår kan være en god anledning til det. Når det skeives historie i Norge en gang skal skrives, må Holberg ha en selvfølgelig plass.
For det andre er dette naturligvis ikke et enten- eller. La meg så forsikre om at vi ved UiB (og HVL) absolutt fokuserer på Holbergs eventyrlige innsats gjennom undervisning (særlig komediene og essayene) og forskning. Kjønn har slett ikke vært det dominerende perspektivet, verken for meg eller andre.
Jeg sender kritikken tilbake: Hvorfor er det først når man nevner Holbergs kjønn, at man får overskrifter i pressen?
Spiller saksofon på en helt unike måte: Bergtok publikum i Bergen
Eksempler på ukjønnet Holbergforskning i senere år som har interessert verken Morgenbladet eller Gjelsvik: 1) Holbergs naturrett nylest, 2) digitalisering av Holberg, 3) to doktorarbeid som nyfortolker Holbergs historieskriving. Av mindre ting: 4) plassering av Holbergs Jødiske historie, 5) oppdagelsen av Holbergs essay i aviser i USA 1750, 7) diverse forskning om Holberg som musiker, essayist, kompilator, etc. Holbergforskningen i Bergen har faktisk blomstret friskt i senere år. Hvor var BA?
Det er altså ikke jeg, men pressen (nå ved Gjelsvik) som har en særlig interesse for kjønn og seksualitet. Jeg tilbyr herved BA å forfatte en kronikkrekke om nevnte Holbergiana og annet, om BA altså skulle være interessert i også ukjønnet Holbergstoff.