Vil la elevene begynne på ulike tidspunkt

Idun Bortne mener man må tørre å tenke helt nytt i skolepolitikken. Nå håper hun å få Venstres landsstyremøte med på et forslag om å utrede halvårige skoleopptak.

Idun Bortne mener man må tørre å tenke helt nytt i skolepolitikken. Nå håper hun å få Venstres landsstyremøte med på et forslag om å utrede halvårige skoleopptak. Foto:

Idun Bortne (V) krever en mer fleksibel skolestart for å utjevne forskjellene mellom elevene.

DEL

På hvert klassetrinn kan det være opp til et år i aldersforskjell mellom de eldste og yngste barna. Flere undersøkelser har dokumentert ulempene ved dette, sier Idun Bortne.

Hun er leder for Venstres bystyregruppe og kommunens oppvekstkomite.

Sammen med stortingsrepresentant Guri Melby (V) lanserer hun nå ideen om fleksibel skolestart. I helgen skal Venstres  landsstyremøte ta stilling til forslaget.

– Spesielt gutter født sent på året har større utfordringer i dagens skolesystem. Etter alle de årene jeg har jobbet med skolepolitikk er min konklusjon at vi må tørre å tenke helt nytt, sier Bortne, som også har levert forslaget til kommunevalgsprogrammet for Bergen Venstre. 

To årlige opptak

Hun mener det er stor forskjell i modenheten på barn med nesten et års aldersforskjell.

– Vi må få utredet om halvårige opptak i skolen vil kunne motvirke forskjellene. Når vi skal ha en evidensbasert skoleutvikling er vi nødt å få mer informasjon om dette.

Bortne ser for seg en skolestart på høsten, og en på nyåret.

– Jeg ser for meg at noen begynner på skolen i 1. klasse i januar, mens noen begynner i august, avhengig av når på året de er født. Dette praktiseres for eksempel i England. En utredning kan bidra til å finne ut av hvordan dette best kan løses, sier hun.

Rektor: – Positiv

Bortne viser til at hun har vært i kontakt med flere lærere og psykologer som er positive til forslaget.

– De psykologene jeg har snakket med mener at dette vil være til det beste for barna. Det vil kunne bidra til en mer individuell rettet undervisning tilpasset barnas modenhet.

Rektor Lisbet Morland ved Sælen barneskole markerte seg tidligere i år med å innføre leksefri skole.

Hun er ikke fremmed for Bortnes forslag. Men hun er usikker på om det er rett å innføre nå.

Saken fortsetter under bildet

Lisbet Morland er rektor ved Sælen oppveksttun i Fyllingsdalen.

Lisbet Morland er rektor ved Sælen oppveksttun i Fyllingsdalen. Foto:

– I utgangspunktet er jeg positiv til fleksibel skolestart. Men jeg vet ikke om lærerne er klare for det ennå. Det må jobbes på en annen måte med leseopplæring enn i dag hvis det skal bli vellykket. Men et par år fremover er det nok mulig, sier hun.

Også Morland peker på at særlig gutter kan ha positivt utbytte av mer fleksibel ordning.

– Fleksibel skolestart vil bety endringer også i barnehagen, da barna kan bli der til de fyller seks år, for så å begynne på skolen. Det ville nok vært bra spesielt for gutter født sent på året, mener hun. 

Etter alle de årene jeg har jobbet med skolepolitikk er min konklusjon at vi må tørre å tenke helt nytt.

Idun Bortne (V)

Artikkeltags