Gå til sidens hovedinnhold

Skrev bok for å overleve etter sønnens død

Forfatter Hilde K Kvalvaags nye roman «Djuphavsslettene» er ikke en bok om selvmord, men om kjærlighet.

Hilde K. Kvalvaag har opplevd noe av det verste du kan oppleve. For tre år siden tok hennes nest eldste sønn Victor på 19 år livet sitt.

«Djuphavsslettene» er et kjærlighetsbrev til Victor og ungene hennes. Det er ikke en roman om selvmord, men om kjærlighet.

– Den handler om samhold og familie, om å finne mening i det meningsløse. Om å kjempe. Å være mor. Det er også et forsøk på å vise ulike sider av sønnen min og relasjonen vår.

En drivkraft for å skrive boken var å fortelle verden hvordan det er å være i sorg.

– Sorg er sinne og fortvilelse og det er ikke så lett å vite hvordan du skal forholde deg til sorg. Den kan bidra til en samtale til hvordan vi forholder oss til det, for det er ensomt å sørge.

Fikk ikke lov å skrive

Hun ville skrive om det. Men fikk først ikke lov av familien. Så ombestemte de seg.

– Noe som er rart er at jeg hadde det fint og fikk en ro når jeg skrev om det som var vondt, uutholdelig, og det hjalp meg å sette det ned på papir. Jeg skrev for de levende barna mine og mannen min, for å få et feste inn i verden igjen, sier Kvalvaag.

Hun forteller at hun snakket til sønnen, prøvde å forstå hva som hadde skjedd, hvordan det fatale valget henger sammen.

– Om du skal komme videre etter en stor sorg må historien henge sammen. Dette ble min måte å få Victor sin historie til å henge sammen. Jeg prøvde å skrive frem lyset og mørket, i sorgen og i ham. Den sterke kjærligheten jeg har til ham. Om jeg ikke hadde skrevet boken, kunne jeg aldri ha skrevet noe igjen.

Lyset slipper inn

Over to år ser hun hvordan hun og familien går fra å være innesperret i sitt eget totale mørke fra tragedien rammer, til at lys slipper inn gjennom teksten. Spesielt det sterke lyset fra sønnen som da var fire år som holder henne fast, og de andre barna.

– Hvordan har det vært å skrive selvbiografisk?

– Jeg er vant til å bruke egne følelser når jeg skriver. For meg er det viktig å skrive så sant som mulig. Selv om det er en roman, kunne jeg ikke holdt ut å dikte opp min egen sønn. Jeg vil ikke at navnet hans skal bli glemt.

Prisen av bunnen

I boken følger du moren i en verden som er som før, samtidig som hennes har rast sammen. Det gjør også forholdet til yrket på UiB, hun blir kvalm av litteratur, og alt annet som før ga mening.

Hun er i et traume, men må fortsatt være mor. Fortsatt puste og leve. Livet er der.

– Da jeg hørte glade utrop fra folk som koste seg i solen og så på fotball-VM, eller så et smil, ble jeg provosert, forteller hun.

Hun kjøper en stygg lighter på Bunnpris og røyker. Dukker hodet under vann for å få et øyeblikk av fred.

– Sigarettene ble brukt for å puste, til å holde meg fast, jeg begynte helt overraskende å røyke, raste ned i vekt, en time var som et år, jeg skrev at jeg ikke ville overleve, livet var over, jeg ville det skulle bli atomkrig. Smerten er vanskelig, samtidig har jeg opplevd masse fint etter Victor døde.

Gjennom boken kommer også en bekmørk vestlandsk humor frem. Som da hun i sorggruppe får et tilbud fra en av de andre om å kjøpe fersk breiflabb. Kvalvaag forteller at humor har vært viktig.

– Det gikk lang tid før jeg klarte å se et smil. Men vi har ledd lenge nå, og humor er viktig for å holde ut. Selv om vi etterlatte lever i et stort mørke, kan vi få gode liv, og i det er det plass til mørk humor.

Dagene før var fine, det kunne ha blitt mange helt andre fortellinger enn denne. Jeg pleier å si at i morgen kunne ha blitt en fin dag

Hilde K Kvalvaag, forfatter

I morgen kunne ha vært en fin dag

Det er ikke bare en fortelling om en sørgende mor som hadde fire barn, og nå har tre. Det er først og fremst fortellingen om Victor, som var høyt elsket av mange, morsom og sterk, hadde et lys som kunne svinge over til mørke.

– Det er en tragisk ulykke som ikke skulle ha skjedd. Dagene før var fine, det kunne ha blitt mange helt andre fortellinger enn denne. Jeg pleier å si at i morgen kunne ha blitt en fin dag.

Kvalvaag er spent på mottakelsen av «Djuphavsslettene». Hun vil gi den ut for å trøste.

– I dag er det tre år siden han døde. Det går bra på mange vis bra og det er mye å glede seg over. Men jeg savner ham hver dag, hele tiden.

  • Trenger du noen å snakke med? Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS på 22 40 00 40.

Kommentarer til denne saken